I 2002 var det 3 464 elever av drøyt 22 000 elever i grunnskolen i Telemark som brukte nynorsk som skiftspråk. I 2013 var dette tallet nede i 1 959 av drøyt 22 000. En nedgang på nesten 40 prosent.
Språkforsker Arne Torp, har jobbet ved distriktshøgskolen i Bø og kjenner Telemark godt. Han tror at bygdefolket gradvis mister identifikasjonen med nynorsken.
– Jeg tror at det foregår en mental urbanisering i vår tid. Det vil si at folk ikke nødvendigvis flytter til byen, men byen flytter til der du er. Dermed blir levemåten mer lik den man har i byen, og det blir ikke like viktig å markere en bygdeidentitet som det kanskje var før, sier Torp.
– Forbilder er viktige for nynorsken
Torp sier at folk flytter til bygdene, og tar med seg et Oslomål inn i boligfeltene. Dermed blir det mindre naturlig for foreldre å velge nynorsk for barna.
Arne Torp tror bygdefolket mister språkidentiteten sin.
Foto: Ram Gupta– For barna snakka allerede noe som ligner på bokmål. Jeg tror denne mentale urbaniseringen har akselerert de siste årene.
I dag er det kommunene i Vest-Telemark som har den dypeste forankringen i nynorsken, mener Torp.
– Jeg tror fremtiden til nynorsken i Telemark er i Vest-Telemark. Her finnes det historisk markante kulturpersonligheter som Aasmund Olavsson Vinje og Tarjei Vesaas som har betydd mye for skriftspråket. I dag er ikke minst Odd Nordstoga og Yasmin Syed viktige. Redningen for nynorsken i Vest-Telemark er at det finnes forbilder som disse, sier Torp.
Les også:
Fraflytting og skolenedleggelse
Leder i Mållaget i Telemark, Sigbjørn Hjelmbrekke, sier nedgangen for nynorsken har vært markant siden 60-tallet. Han sier det finnes flere grunner til at nedgangen har fortsatt de siste elleve årene.
Sigbjørn Hjelmbrekke sier det er viktig med mer nynorsk i media.
– Fraflytting fra nynorskkommuner og skolenedleggelser i distriktene, der elevene blir flyttet til større bokmålskoler er noen av grunnene. Dessuten velger mange foreldre bokmål for ungene sine, selv på nynorskskoler, sier Hjelmbrekke.
– Må være synlig i media
Onsdag bestemte Telemark fylkeskommune at nynorsk fortsatt skal være det offisielle skriftspråket i Telemark. Åtte av kommunene i Telemark har nynorsk som offisielt språk. Men med lite nynorsk i riksmediene, er det ikke sikkert det forblir slik.
– Jeg tror det er veldig viktig, for at nynorsken skal ha noen plass i det hele tatt, så må den være synlig i riksmediene. Der har vi alltid hatt et problem. Men hvis dette styrker seg nasjonalt, så er det ingenting i veien for at nynorsken kan styrke seg ytterligere ut fra kjerneområdene i Vest-Telemark, sier Hjelmbrekke.
– Nynorsken står ikke trygt noen plass, men får vi et jevnstilt språk, som folk ser at det går an å bruke, da bør det styrke seg i Vest-Telemark og i andre plasser i fylket, sier Hjelmbrekke.
