Slik ser Norges eldste kristne gravplass ut

Nå skal det verdifulle området Faret i Skien bli til en kulturminnepark. Parken skal vise den unike historien til området, som strekker seg fra Kristi fødsel år 0 og frem til hekseprosessene på 1600- og 1700-tallet.

Formålet er å legge til rette for formidling av det middelalderske kirkestedet for publikum og andre interesserte.

Fant hodeskaller og heksegraver

Arkeologiske undersøkelser ble gjort på området Faret i Skien i perioden 1999–2004. Ved utgravingene ble det registrert spor etter minst ett, muligens to kirkebygg.

Den eldste kirken ble sannsynligvis reist første halvdel av 1000-tallet, ifølge metoden for aldersbestemmelse C-14.

Historisk forum har siden 2012 arbeidet med lokal arkeolog Kjell-Henrik Semb. Semb fant blant annet fem hodeskaller på siste dag av utgravingene i 1999. Ansiktene var vendt mot sørøst.

– Hodene var vendt fordi de ikke skal ha mulighet til å se oppstandelsen og at Jesus kommer igjen i øst, sier Semb.

Den lokale arkeologen fant også en urnespenne i bronse på kirkegårdens område. Denne er datert til perioden 1050–1120.

Gjennom undersøkelsene, dukket også kristne graver fra siste del av 800-tallet opp, sammen med en heksegrop med gravlagte mennesker som har blitt henrettet.

– Området vi står på er en kirkegård hvor rundt 1100 mennesker ligger begravd i flere høyder under bakken her. Over en periode på 400 år, sier Semb.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Forteller historien til Grenland

Fylkesarkeolog Geir Sørum mener området Faret forteller en viktig internasjonal og nasjonal historie som fortjener å markeres.

– I dette området finnes det bygninger fra 1300- og 1400-tallet fra Herkules. Alt ligger i nærheten. Dessuten har den eneste stavkirken som har blitt funnet under arkeologiske utgravinger i Norge, blitt funnet her.

– Å samle historien i en park gir identitet til Skien, sier Sørum.

Enorm historisk verdi

Etter planen skal Sykehuset Telemark overta driften av den ferdigstilte kulturminneparken i 2015.

– Det er viktig å få vise hva som ligger her, i stedet for at det kun er en haug, slik det ser ut i dag. I området her har vi blant annet Norges eldste sykehusbygg i drift med en høy fredningsklasse, en kopi av et barnehjem som er vernet og overlegeboligen på andre side av Ulefossveien.

– All denne historien håper vi å få synliggjort for turgåere og andre. Sammen med de andre historiske elementene her, sier Einar Ramsli, eiendomssjef for Sykehuset Telemark.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Digitalisering skal lokke ungdom

Leder i Kulturhistorisk samling, Thor W. Gundersen mener det er viktig å få ungdom interessert i den unike historien. Det må skje digitalt, i vår tidsalder, mener han.

– Stedene med historisk verdi skal digitaliseres med elementer i bakken som på ulike måter skal illustrere funnene som ble gjort ved de arkeologiske utgravingene i perioden 1999-2004, sier Gundersen.

Det skal synliggjøres i terrenget hvor kirkene har stått, hvor kirkegårdsmuren har vært og hvor heksegropene har vært. Dette skal suppleres informasjonsskilt. Det skal synliggjøres at stedet aktivt har vært i bruk av mennesker over lang tid.

Parken skal bygges av Telemark Park & Hageanlegg AS og er planlagt ferdigstilt i 2015.