Tror «Tungtvannshytta» er ulovlig ombygd

– Det er en veldig viktig hytte, og den er under trussel. Så jeg er bekymret, sier Wastling Nilsen.

Mildrid Wastling Nilsen er forfatter og brennende opptatt av krigshistorie og hyttene som ble brukt av tungtvannssabotørene under andre verdenskrig. Tidligere i år ble hun gjort oppmerksom på at en av disse hyttene var endret etter henvendelse fra Øivind Andersen som var med sønnen sin, Karl (11) på skitur over Hardangervidda.

Gikk i heltenes fotspor

– Vi ville sjekke hvor langt disse helten fra Tungtvannsaksjonen faktisk hadde gått, og prøve å gjøre det samme. Vi hadde lest masse på forhånd, blant annet boken Tungtvannsaksjonen og krigen om verdensherredømmet, og hadde en spesiell interesse for den historien på grunn av det. Det var jo også derfor vi valgte å gå akkurat den turen, sier Andersen.

På forhånd hadde far og sønn sett bilder av nettopp Svensbu, men ble overrasket av hva de så når de besøkte hytta selv.

– Det var jo ikke sånn den skulle sett ut. Men jeg så panelet som lå på utsiden og skjønte at det var gjort ombygninger. Da forstod jeg at vi var på rett sted, det så bare ikke ut som på bildene.

– Ble dere skuffet?

– Klart man blir skuffa, man ser jo på det som et lite museum. På den annen side så forstår jeg at ting må vedlikeholdes på slike steder. Man har jo valget om man skal restaurere og reparere for å beholde samme utseende, eller fornye. men det er en annen diskusjon, avslutter Andersen.

Ikke fredet

Hytta ligger på Hardangervidda, i Møsvatn Austfjell landskapsvernområde, som grenser til Hardangervidda nasjonalpark. I et vernet landskapsvernområde, men selve hytta er ikke vernet.

– Hytta er ikke fredet, og det er det ingen av disse hyttene som er enda, presiserer Nilsen.

Nilsen mener at hytta likevel er en av de aller viktigste krigsminnene vi har.

– Dette er en av de aller viktigste hyttene. Sabotørene var der faktisk lengst når det kommer til tid, men også det historiske som skjedde der er viktig. Der møtte de norske sabotørene den andre norske gruppen som kom fra Nord på hardangervidda, etter at de britiske soldatene styrtet med fly. Det var også der de overnattet før de skulle reise å angripe Vemork, og de var innom på veien tilbake, sier Wastling Nilsen.

Les også:

• «Helter i Telemark» på utstilling

Kan ikke konkludere med lovbrudd

Vinje kommunen skal ha mottatt en henvendelse fra eier om å få endre på fasaden, men er usikre på om dette fant sted før eller etter henvendelsen fra Mildrid Wastling Nilsen.

– Vi kan ikke konkludere med om det har foregått noe ulovlig. Eiere har ringt og forhørt seg, men siden bygget ikke er vernet, er det ikke sikkert vi kan gjøre noe med det, sier Jan Myrekrok, saksbehandler for byggesaker i Vinje kommune.

Han presiserer at man ikke nødvendigvis behøver å søke for å endre fasaden, og at regelverket gir muligheter for skjønn.

– Dersom det dreier seg om ordinært vedlikehold og hytta ikke har noe formell vernestatus er det lite formelt i veien med det man har gjort, sier Myrekrok.

– Vanlig vedlikehold

Leder som sameiet Svensbu, Torger Lien, avviser påstanden om at hytte er ulovlig ombygd.

– Vi har gjennomført vanlig vedlikehold. Den gamle bordkledningen er erstattet, og vi har satt inn ny dør og nye vinduer. Om noen år vil jakthytta få tilbake den grå fargen, sier Lien, og legger til at både Vinje og Tinn kommuner er orientert.

– Vi er stolte over å disponere en hytte de norske sabotørene benyttet. Men det er likevel nødvendig å gjøre vanlig vedlikehold, sier Lien.

Roser nabokommune

Mildrid Wastling Nilsen håper at kommunen tar vern av krigsminner mer på alvor, og roser nabokommunen Tinn.

– Jeg har fått inntrykk av at det ikke blir tatt så alvorlig, og at Vinje kommune ikke har forstått hvilken skatt av historie de har. De har jo faktisk de fleste hyttene som tungtvannssabotørene brukte. Jeg vil si at Tinn kommune, som har Vemork, har mer forståelse for dette, sier hun.

På fritiden har hun blant annet kontaktet Riksantikvaren, for å forsøke å stoppe fremtidig inngripen på krigsminner.

– Jeg har snakket med riksantikvarens kontor, og de også mener at dette er en viktig bygning som det må gjøres noe med, men til nå har ikke kommunen gjort noen endringer. De har bare ikke hatt oppmerksomheten rettet mot tungtvannsaksjonene historiske steder, sier Nilsen.

– Skriker i det rolige landskapet

Nilsen utdyper at hun ikke generelt sett har noe imot restaurering, men det skal gjøres i samsvar med historien.

– Reparasjoner må jo gjøres, men jeg syntes forandringer som lekkasje på taket og med ødelagte vegger og lignende bør bli gjort i samsvar med å bevare det historiske bildet. At man prøver å ta vare på det opprinnelige så mye som mulig. Dersom man setter på ytterpanel bør man få det til å se ut slik den var tidligere. I dette tilfelle skriker hytta nå i det rolige landskapet. Det blir et sjokk for dem som pleier å gå forbi og nå ser den hytta, avslutter Nilsen.