Hopp til innhold

Stadig mer kritisk for telemarkskua

Det blir færre og færre av den unike telemarkskua. Nå starter et flerårig prosjekt for å bedre situasjonen for de gamle, norske kurasene.

Leiv Bjørge

Leiv Bjørge mener hver enkelt telemarksku må få tilskudd slik at rasen ikke dør ut.

Foto: Børre Karterudseter / NRK

Antall avlsdyr av telemarksku sank med 10 prosent fra 2012 til 2013. Nå er bestanden nede i rundt 300. Landslaget for telemarkfe mener situasjonen er kritisk.

– Trist

Leiv Bjørge i Seljord har én av de 83 besetningene som fortsatt er igjen av den unike rasen. Han sier det er vanskelig å få det til å gå rundt.

– Landbruket er så presset i dag. Man må nesten produsere melk eller kjøtt, og der kommer telemarkskua veldig dårlig ut, dessverre, sier Bjørge, og fortsetter:

Leiv Bjørge

Leiv Bjørge er veldig glad i telemarkskua.

Foto: Børre Karterudseter / NRK

– Det er kritisk. Og det er trist. Det kjempes for gaupe og ulv, men ikke for denne rasen som det kun er 300 igjen av. Det minker for hvert eneste år, og det er ingen som bryr seg om verdens vakreste ku, sier han.

– Hva slags tiltak ser du for deg at kunne vært gjort?

– Det må komme tilskudd til hvert enkelt dyr, sier han.

– Er du pessimistisk med tanke på kuas fremtid?

– Jeg er så glad i den kua, at jeg ikke kan være pessimistisk. Jeg synes den er så vakker, sier han.

– Må krafttak til

Telemarkskua er sammen med fem andre norske landraser definert som genetisk bevaringsverdige. Alle disse er utrydningstruet.

Telemarkfe har hatt den største tilbakegangen det siste året. Antall dyr har altså gått ned med 10 prosent, og antall besetninger er også redusert.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Telemarksku

Det finnes kun omkring 300 telemarkskuer igjen.

Foto: Børre Karterudseter / NRK

Nå starter Landslaget for telemarkfe et flerårig prosjekt med mål om å bedre situasjonen for rasen og øke antall avlsdyr. Leder Hilde Riis sier det må et krafttak til.

– Arten er kritisk truet. Da må vi gjøre noe for å berge rasen. Vi må informere om rasen, og få opp interessen for å ta den i bruk igjen, sier hun.

Vil skape økt interesse

Ifølge Riis er prosjektet i hovedsak innrettet mot tre målgrupper. Disse er naturbrukselever, bønder som ønsker å lære mer om landrasene, og som kanskje vurderer å starte med en av dem, og veiledningstjenesten i landbruket.

Hele studieopplegget er et ledd i arbeidet med å redde de historiske landrasene på storfe.

– Vi må øke interessen for disse og synliggjøre driftsformer som kan gi en god økonomi, sier Riis.

Landslaget for Telemarkfe søker nå om penger fra fylkeskommunen til dette prosjektet.