– Dette er jo vært helt fantastisk! Tenk at vi skal kunne vise for hele verden at akkurat her, i dette kjellerlokalet, foregikk sabotasjen under andre verdenskrig, sier Tor Nicolaysen.
Han er en av ildsjelene som vil sørge for at historien om Vemork skal bli best mulig bevart. Under dagens markering av fredningen av Vemork kunne riksantikvar Jørn Holme og klima- og miljøminister Tine Sundtoft komme med den glade nyheten om at Telemark fylkeskommune nå vil motta 700 000 kroner til arkeologiske utgravinger.
Etter dagens fredning skal det nå settes i gang arkeologiske utgravinger for å ivareta og vise frem kjelleretasjene der tungtvannet ble produsert under andre verdenskrig. Telemark fylkeskommune har allerede gitt i underkant av 300 000 kroner, og med Riksantikvarens bidrag på 700 000 kroner, er det i alt 1 million kroner som skal gå til disse utgravingene av restene av Hydrogenfabrikken.
– Dette sikrer viktige spor etter andre verdenskrig, sier riksantikvar Jørn Holme.
Les også:
Gir nytt liv til gamle minner
Vi står på gressplenen mellom Vemork kraftstasjon og den velkjente 70-meters bratte fjellsiden. Fram til 1977 lå Hydrogenfabrikken nettopp her, og det var her tungtvannet ble produsert.
Fordi Vemork nå fredes, kan man begynne med arkeologiske utgravinger for å få vist frem restene av Hydrogenfabrikken. Det er ildsjelen Tor Nicolaysen svært glad for. Han er iført Leif Tronstads gamle Telemarksbunad, og han kjente flere av tungtvannssabotørene personlig. I mange år har han vært opptatt av å bringe historien videre. Nicolaysen var derfor en av mange glade fjes da nyheten kom om at Riksantikvaren skal bidra til at restene av Hydrogenfabrikken nå skal graves fram igjen.
Håp om verdensarv
Da Vemork kraftstasjon var ferdig i 1911 var den verdens største kraftstasjon.
Kraftverket var grunnlaget for Hydros produksjon av kunstgjødsel og var i drift helt til 1971. Noen få år senere, i 1977, ble fabrikken revet ned fordi det var for kostbart å vedlikeholde bygget, da den ikke hadde noen industriell betydning lenger. Fabrikken ble revet i 1977 fordi det var for dyrt å vedlikeholde bygget, men nå skjer det altså mye for å ivareta det som er igjen av hydrogenfabrikken på Vemork. Etter utgravingen ønsker fylkeskommunen å bygge en konstruksjon over bygningsrestene som blir gravet frem.
Fredningen er også gjort som forberedelse til en mulig verdensarvstatus, og i slutten av juni vil det bli klart om Vemork kommer på den berømte UNESCO-listen.
– Jeg håper og tror at industriarven på Rjukan og Notodden kommer på verdensarvlisten når komiteen samles i juli, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft.