Jobber i lukta av råtten laks

– Det sitter i kroppen og gir gode minner, sier Ole Kristian Rønningen lunt.

Han forteller om de to første bjørnemøtene for 20 år siden. Den første gangen var i Canada, da bjørnen romsterte utenfor teltet hans, tidlig en morgen. Det andre skjedde noen år senere, i Kilebygda i Skien.

– Det var veldig spesielt å møte bjørn her hjemme. Møtet med Deisjø-bamsen blir nok mitt eneste i hjemtraktene, sier Ole.

Se video:

Da han kom over bjørnen, født ved svenske Deisjøen, fikk han nyte noen sekunder av bamsen på 20–25 meters hold.

– Vindretningen var gunstig og vi fikk øye på den før den fikk øye på oss. Men så oppdaget den oss, og bråsnudde. Vi trodde den skulle komme rett mot oss, og søkte dekning, forteller Ole.

Den gangen rakk han ikke å ta bilde, til det var redselen for stor.

– Jeg hadde søkt dekning, dersom det samme hadde skjedd igjen, humrer han.

Bjørnemøtene fikk adrenalinet til å koke. Ole ville oppleve mer, og etter litt leting på nettet, fant han sitt bjørneparadis i Alaska. Der har han vært de siste fem årene for å fotografere.

– Er du ikke redd når du står på sletta, midt iblant bjørnene?

– Nei, ikke redd, men jeg har puls. Bjørnen der borte ser ikke på mennesket som en trussel, forteller Ole.

Han forteller at han kan stå midt iblant dem og observere, uten at de bryr seg. Hans eneste sikkerhet er en vakt med pepperspray.

Hans nærmeste møte var på en meters hold. Det var i mai-juni, når laksen går oppover elva.

– På den tiden spiser bjørnen mye laks, og noen ganger slåss de om maten.

Det var det som skjedde, dagen Ole hadde sitt næreste bjørnemøte.

Hobbyfotografen sto og filmet det hele. Han hadde lyst til å strekke ut armen, og røre bjørnen.

– Jeg gjorde ikke det, der gikk grensen. Det turte jeg ikke.