– Det er rart at det er så mange år siden, når det likevel føles så nært. Likevel er det fjernt for meg, for det føles ikke som et vanlig liv, sier hun stille.
Vi skrur tiden nøyaktig fire år tilbake. Ingvild Stensrud går ned til hovedhuset ved kaia på Utøya for å lete etter en mobillader. Plutselig blir hun satt ut.
– Da vi hørte de første skuddene, og begynte å skjønne hva som hadde skjedd, løp jo alle i motsatt retning av lydene. Jeg løp inn i kafébygget, og da jeg kom ditt var det fullt av livredde ungdommer som løp i alle retninger.
Hun blir stille, tar en pause, og tenker tilbake på den grufulle dagen, før hun fortsetter.
– Gjennom vinduene kunne vi se folk ble skutt. Vi la oss ned på gulvet, og så kommer han inn i bygget der jeg befinner meg.
Les også:
Leder av AUF Telemark Tim Viskjer møtte nestleder Ingvild Stensrud kort tid etter massakren 22. juli 2011. Han måtte svømme for livet fra drapsmannen.
Foto: Grete Ingebjørg Berge / NRKSkyter vilt rundt seg
Stensrud tenker tilbake på den dagen hun og veldig mange andre lå flate på gulvet, livredde, uten stand til å fatte hva som egentlig skjedde.
– Han begynte å skyte på ungdommene som lå nede. Jeg ble truffet en gang i låret og i skulderen før han forsvant videre, forteller hun.
Det var mange tanker som svirret rundt i hodet til Ingvild mens hun lå såret på gulvet blant sårede og døde.
– Jeg tenkte; Dette skjer ikke, dette er ikke virkelig. Jeg gikk egentlig bare på en autopilot og jeg forsvant inn i en verden hvor jeg kun handlet på instinkt.
Hørte jubelrop
Mens Ingvild ligger der og venter, hører hun gledesropene til gjerningsmannen.
– Det var som jubling, men det hørtes veldig umenneskelig og dyrisk ut. Det var en merkelig og desperat hyling jeg hørte da han gikk ute og skjøt på teltplassen. Jeg kan fortsatt høre den onde latteren hans.
Etter hvert blir Anders Behring Breivik pågrepet, og Ingvild fraktes til sykehuset. Skuddskadene blir behandlet, og etter noen dager blir hun skrevet ut.
– Heldigvis har jeg ikke hatt store problemer i ettertid. Det som har vært det beste for meg er å gjøre de samme tingene jeg gjorde tidligere, og gjøre det jeg har hatt lyst til.
Hun markerer dagen ved å dra til Oslo og møte venner.
I lang tid etter massakren gikk Ingvild fortsatt med Utøya-båndet på seg. Nå vil hun heller se fremover.
Foto: Grete Ingebjørg Berge / NRKSer fremover, ikke tilbake
I begynnelsen av august drar Ingvild tilbake til Utøya, på den første AUF-leiren siden hendelsene for fire år siden. Og for Kragerø-jenta er det viktig å se framover og ikke for mye tilbake.
– Det kommer til å bli kjempegøy fordi det er sommerleir, og noe man alltid gleder seg til. Jeg håper at det kan fortsette sånn for de neste generasjonene. Jeg synes det er viktig for å ta Utøya tilbake, og skape nye minner.
