«Ingen» fra denne bygda dropper ut av videregående skole

Den lille kommunen på grensa mellom Telemark og Vestfold sender alle sine elever på videregående skole i nabokommunene.

Og bare unntaksvis slutter noen på skolen uten å ha fullført. 96 prosent av Siljan-elevene gjennomfører videregående skole.

• 1 av 3 fullfører ikke videregående
• Alvorlig samfunnsproblem

– Viktig å starte tidlig

Rådgiver Harald Velsand ved Siljan ungdomsskole har alt begynt å snakke med åttende- og niendeklassingene om hva de skal bli.

– Det er viktig å starte tidlig, mener han.

Ardita Mehmeti er ikke helt sikker på hva hun vil bli ennå og det er mange som har det som henne, og da er rådgiveren en viktig hjelper.

– Da vil jeg begynne med en grovsortering. Liker du å gå på skolen, gjøre lekser og syns du det er moro med alle fagene? Eller er du lei av all teksten og alle bøkene og kanskje har lyst til å gå en mer praksis retning? Det er viktig å tenke over det, sier Harald Velsand.

Fikk gode råd

Lene Rønningene kan nå legge ungdomsskolen i Siljan bak seg. Til høsten begynner hun på videregående.

Hun var i tvil om hva hun ville bli, men etter en prat med rådgiveren er hun sikker.

– Jeg har fått mange råd av Harald og andre lærere. Jeg skal til Porsgrunn på design og håndtverk. Jeg vil bli frisør. Etter samtalen med Harald fikk jeg klart hode og visste hva jeg skulle bli, sier hun og smiler.

– Aldri et alternativ å skulke

En venninneflokk fra Siljan har tatt ferie fra videregående skole i Skien før de tar fatt på sisteåret og russetida. For dem har det aldri vært noe alternativ å slutte på skolen.

– Nei, vi er godt opplært vet du, sier Kristine Hagen og ler.

– Det har aldri vært noe alternativ for oss å skulke, eller å droppe ut. Hvis du vil ha et friår så ta det etter videregående, fortsetter hun.

– Alle kjenner alle

Skoleleder Morten Nystad i Siljan er sikker på at det ikke er noen tilfeldighet at 86 prosent av ungdomsskoleelevene fra Siljan får oppfylt førstevalget sitt om linje på videregående skole, og at praktisk talt alle, videregående skoleelever fra kommunen har fullført videregående i en årrekke.

• – Ungdom må lære seg å fullføre

– En kan si mye rart om å bo i en liten kommune, men en av fordelene er at alle kjenner alle. I denne sammenhengen vil det si at vi får en veldig tett og bra oppfølgings- og rådgivningstjeneste på ungdomsskolen, slik at elevene gjør et riktig valg første gangen. Grunnlaget er lagt i Siljan før de begynner på videregående skole et annet sted, sier han.

Leder av utvalg for kompetanse i Telemark fylkeskommune, Kristian Espeland, tror andre kan ha glede av å se nærmere på hva Siljan gjør for å få elevene gjennom videregående.

– Når det lykkes så godt som det har gjort i Siljan så tror vi at de har jobbet med motivasjon. Jeg tror også de har klart å gi faglig kunnskap ut fra ungdomsskolen også tror jeg de har vært flinke til å gi karriereveiledning, sier han.

– Nøkkelen til suksess

Dag Johnsen leder prosjektet «Ny Giv» - hvor kunnskapsdepartementet sikter på å få flere til å fullføre videregående skole.

• Slik vil Kristin hindre skolefrafall

– Det virker som om man har gode rådgivere i Siljan. Det er viktig at rådgivere kjenner utdanningssystemet og at de også kjenner arbeidslivet, slik at de kan gi elevene råd om å ta utdanninger hvor de også kan få seg en jobb i etterkant. Jeg tror det er svært motiverende for elvene at de ser at de kan få jobb når de er ferdig med utdanning, sier han.

Hvordan vil du råde andre skoler til å få bedre resultater?

– Rådgiverne er viktige og det at lærene har god kompetanse. Det er viktig at de er i stand til å legge opp undervisningen såpass yrkesrelevant at elevene ser hvordan de kan bruke det de lærer på skolen i et senere arbeidsliv. Det er nøkkelen til suksess på dette området, svarer Johnsen.

– Helt avgjørende

Dag Johnsen er overbevist om at et godt arbeid i ungdomsskolen er viktig for videre utdanning.

– Barne- og ungdomskolen er helt avgjørende for at en skal lykkes i videregående skole. All forskning viser at det er en helt klar sammenheng mellom det du har med deg av kunnskaper fra grunnskolen og de mulighetene for å kunne gjennomføre videregående, for deretter å kunne komme i arbeid, sier han.

• Grunnskolen får skylden for dårlige resultater på videregående skole

Jobber for god kontakt

Kristian Espeland forteller at fylkeskommunen gleder seg over situasjonen i Siljan. Han legger til at det kan være lettere å gjennomføre tiltak som gir gode resultater i de mindre kommunene enn i de større.

– Prosjektet «Ny Giv» som er startet fra statsråden har satt fokus på nettopp det at ungdomsskolen skal levere gode elever, derfor syns jeg at Siljan skal være veldig frimodig på hvordan de har lykkes med det.

– Vi jobber også med at vi skal ha bedre kontakt med primærkommunene som leverer elevene til oss, dette er gledelig og vi vil ta til oss de gode eksemplene, sier Espeland.

Fylkeskommunen har som mål at 80 prosent skal gjennomføre videregående.

– Men, vi vil at alle, som har evner til det, skal gjennomføre videregående skole, sier Espeland.