Tirsdag ettermiddag går foreldre og elever på Gvarv i Sauherad i Telemark i fakkeltog for å legge ned skoler.
Kommunen har ikke lenger har råd til å ha fire barneskoler. Det er nok med to, mener demonstrantene.
– Tenker ikke på konsekvensene
Sinnene er i kok i de delene av kommune som kan miste skolen.
– De på Gvarv burde bruke energien sin på å skaffe penger til kommunen i stedet for å ødelegge for skoler på andre steder i bygda, sier talskvinne for Nordagutu Sigrid Øya.
På Nordagutu og Akkerhaugen er de sinte på demonstrantene som vil gå i fakkeltog for å legge ned de to skolene.
– De tenker ikke på konsekvensene i etterkant. Nedleggelse vil også koste penger, sier Anja Sollid som representerer den andre nedleggingstrua skolen på Akkerhaugen.
– Kjemper for kvalitet
Solveig Svardal står i spissen for kravet om å legge skoler og styrke skolen på Gvarv.
– Jeg forstår ikke protestene. Vi vil ha en bedre skole for barna våre enn det vi har i dag, og da må vi ha færre skoler siden kommunen har så dårlig økonomi, sier FAU-leder på Gvarv Solveig Svardal.
Hun mener at kvaliteten på undervisninga vil bli bedre med færre skoler.
– Fagfolk sier at de minste skolene er sårbare. Det er vanskelig å rekruttere gode lærere og alle elever skal finne venner. På større skoler blir det bedre kvalitet og resurssene blir bedre utnytta, sier Svardal.
Trygg skolevei
– Skolen på Nordagutu har god kvalitet. Det er meningsløst for meg å sende barna mine til Gvarv hvor de tydeligvis mener skolen har dårlig kvalitet, sier Øya.
Skolesaken skaper splid i kommunen. Av flere blir fakkeltoget oppfattet som en demonstrasjon for å legge ned skoler og ikke for å bedre kvaliteten på barnas undervisning.
– Vi håper at folk vil stå sammen for å kjempe for en bedre skole. Det er det vi vil demonstrere for, sier Svardal.
På Nordagutu og Akkerhaugen ville de heller demonstrert for å skaffe mer penger til fattige kommuner i Norge slik at det ikke var nødvendig å legge ned skoler.
– Det er lite fokus på trygg skolevei. Det er mye som må til for å bedre veiene slik at barna våre kan stå langs veien og vente på buss, sier Øya. Hun vil kontakte fylkeskommunen, politiet og Trygg Trafikk for sjekke hvor mye det vil koste å utbedre veiene.
