Hva skal brua hete?

Porsgrunn kommune har drøftet Jernbaneverkets navneforslag med lokalkjente mennesker og folk i det lokalhistoriske miljøet, og det har vært stor interesse for temaet.

Det er Jernbaneverket som har vedtaksmyndighet i slike saker, men fra kommunens side har det vært en klar holdning til at lokalsamfunnet selv bør få sette stedsnavn.

• Les mer om prosjektet hos Jernbaneverket

Begrunnelsen for dette er, ifølge kommunen, som følger: Alle stedsnavn representerer viktige språklige og kulturelle verdier. De er en del av det lokale miljøet og den lokale historien og er med på å styrke folks følelse av å høre til på et sted. Når nye navn skal vedtas, må en ha i tankene at disse skal bli stående i generasjoner framover. Navn på bruer og tunneler er, som andre stedsnavn, en del av det kollektive minnet til menneskene som bor der.

Saken ble aktuell etter at Jernbaneverket, som neppe har lagt sin prestisje i å bestemme hva tunnelene og bruene skal hete, la sine navneforslag frem.

Og de endelige navnene er bestemt. Kulturkonsulent Øystein Halvdan Lie i Porsgrunn kommune kaller prosessen for et eksempel på lokaldemokrati i praksis.

– Det er morsomt at Jernbaneverket hørte på de lokale stemmene, sier Lie.

Nøklegårdtunnelen

Jernbaneverket opererte med prosjektnavnet Skillingsmyr tunnel.

Porsgrunn kommune mente at den 3760 meter lange tunnelen fra fylkesgrensen til Gunnarsrød burde få navnet Nøklegårdtunnelen.

Kommunens begrunnelse var at navnet Nøklegård er godt kjent i lokal og regional samferdsel. Det har vært hovedveiforbindelse forbi Nøklegård siden 1700-tallet. Gården grenser nordover mot de mange åsene som tunnelen skjærer gjennom.

Ifølge kommunen har navnet stor gjenkjennelsesverdi, og bruken av navnet på en lang underjordisk tunnel gjør det lett å orientere seg om hvor i landskapet man befinner seg under reisen til og fra Porsgrunn.

Kommunens andre alternativer til tunnelnavnet var Langangen tunnel, Larvikittgangen, Larvikittunnelen, Felstspattunnelen, Kjøytåstunnelen, Gaukåstunnelen.

Det endelige navnet ble altså Nøklegårdtunnelen. Navnet kunne, ifølge Språkrådet, alternativt blitt skrevet Nøklegårdstunnelen med binde-s dersom det hadde passet med den lokale uttalen.

Gunnarsrød bru

Jernbaneverket opererte med samme prosjektnavn.

Kommunen mente at den 62 meter lange bruen over vassdraget ved Gunnarsrød burde få navnet Gunnarsrød bru.

Begrunnelsen var at navnet Gunnarsrød bru er et presist navn som beskriver stedet banen passerer, så her foreslo kommunen en godkjenning av Jernbaneverkets navneforslag.

Det endelige navnet ble som både kommunen og Jernbaneverket ønsket, Gunnarsrød bru. Språkrådet tilrådde skrivemåten Gunnarsrødbrua i ett ord og bestemt form, i samsvar med vanlig norsk navnelaging. Det rådet ble ikke fulgt.

Langangentunnelen

Jernbaneverket opererte med prosjektnavnet Ønnsåsen tunnel.

Kommunen mente derimot at den 635 meter lange tunnelen gjennom Ønnsåsen burde få navnet Langangentunnelen.

Begrunnelsen var at Langangentunnelen går gjennom landskap tilhørende den gamle gården Langangen med bosetting tilbake til oldtiden. Navnet Langangentunnelen markerer at toget passerer Langangen, som et kjent navn og sted for veifarende på E18 gjennom Eidanger. Slik kunne navnet Langangen også få forbindelse til jernbanesporet.

Kommunens alternative navneforslag var Langangen tunnel, Markatunnelen, Ønnsåsen tunnel.

Det endte altså med Langangentunnelen. Språkrådet tilrådde skrivemåten Langangstunnelen i samsvar med tilsvarende sammensetninger

Ønna bru

Ønna bru var Jernbaneverkets prosjektnavn.

Kommunen derimot, mente at den 230 meter lange brua over dalføret mellom Hagen og Sjømoa burde få navnet Viersdalen bru. Språkrådet tilrådde i så fall skrivemåten Viersdalsbrua.

Porsgrunn kommunes navnebegrunnelse var at navnet Viersdalen bru markerer gårdsnavnet Viersdalen, som ligger i dalføret like nord for der brua krysser. Gården Hagen, som ligger rett ved brua, er skilt ut fra gården Viersdalen. Viersdalen bru er derfor det mest korrekte navnet, mente kommunen.

Kommunens brunavnalternativer var Marka bru, Sundsåsen bru.

Det endelige navnet ble Ønna bru.

Storbergtunnelen

Jernbaneverket opererte her med prosjektnavnet Storberget tunnel.

Porsgrunn kommune mente først at den 4680 meter lange tunnelen under Lannerheia, mellom brua som til slutt fikk navnet Ønna bru og Eidanger, burde få navnet Eidangertunnelen.

Begrunnelsen var at den lange tunnelen på strekningen mellom Ønna bru og brua som til slutt fikk navnet Herregårdsbrua geografisk sett går tvers gjennom sentrale deler av gamle Eidanger herred. Bosettingen rundt Langangsfjorden er en del av gamle Eidanger herred.

Kommunen bemerket at navnet Eidangertunnelen beskriver forbindelsen mellom Langangsfjorden og Eidanger, og markerer Langangens tradisjonelle samhørighet med bosettingen i Eidanger. Eidangernavnet er velkjent for reisende langs telemarkskysten og navnet er benyttet tidligere i forbindelse med det samme baneprosjektet, nevnt som Eidangerparsellen.

Kommunens andre alternativer til tunnelnavnet var Lannertunnelen, Lannerheia tunnel, Pegmatittgangen.

Men det ble til slutt Storebergtunnelen.

Herregårdsbrua

Jernbaneverket opererte med prosjektnavnet Herregårdsbekken bru.

Kommunen mente at den 36 meter lange brua over Herregårdsbekken burde få navnet Herregårdsbrua.

Begrunnelsen var at brua krysser Herregårdsbekken, som har navnet etter den gamle herregården Bjerkevoll, som antagelig lå ved Herregårdsstranda. Lillegården, som ligger like ved, er sannsynligvis gammel ladegård under Bjerkevoll.

Det endelige navnet ble Herregårdsbrua.

Eidangertunnelen

Jernbaneverket opererte med prosjektnavnet Eidanger tunnel.

Kommunen mente at den 2080 meter lange tunnelen fra Eidanger gjennom Presteåsen til Pasa burde få navnet Presteåstunnelen. Språkrådet tilrådde i så fall skrivemåten Preståstunnelen.

Kommunens begrunnelse var at Presteåsen, navngitt etter prestegården som ligger like ved, er lokalt landemerke i Eidanger. Eidanger prestegård kunne dermed få plass i navnet Presteåsen, som er godt kjent i hele Eidanger og porsgrunnsområdet.

Kommunens alternativer var Marmorgangen, Marmortunnelen.

Det endelige tunnelnavnet ble Eidangertunnelen.