Hopp til innhold

Holder gammelt håndverk ved like

Å pode epletrær er snart en fortapt kunst. Men på Aarnes holder de tradisjonen ved like.

Poding

Eplebonde Erik Aarnes og kona Grete velger å lage trærne sine selv, og ikke kjøpe nye trær.

Foto: NRK

– Det er moro å gå i hagen om fem-seks år å plukke epler fra et tre man har laget selv, smiler eplebonde Erik Aarnes.

ferdigpoda

Flere hundre ferdigpoda epletrær klare til å plantes ut om en måned.

Foto: NRK

Sammen med kona Grete bruker de første del av påskeuka til å pode 1500 epletrær. Mange bønder velger å kjøpe epletrær som kan plantes rett ut i hagen, men det er mange årsaker til at eplebøndene på Aarnes velger å lage trærne selv.

– Det er et gammelt håndverk det er moro å holde i hevd, og familien min har drevet med dette i flere generasjoner. I tillegg er det gøy å følge epletreet fra det ligger i to deler, til det bærer frukter om noen år, sier Erik.

Det er også penger å spare på å etablere eplehage på denne måten.

– Skulle jeg kjøpt trærne, koster hvert tre omtrent 90 kroner. Når jeg lager de selv koster hvert tre omtrent 30 kroner, pluss arbeidsinnsats. Når man skal ha såpass mange trær blir det jo noen kroner, sier han.

Omfattende prosess

poding

Snittflatene på eplekvisten og grunnstammen settes sammen

Foto: NRK
poding strikk

De to kvistene bindes sammen med podestrikk

Foto: NRK
poding 3

Podevoks forsegler snittflatene, og sørger for at treet ikke tørker ut.

Foto: NRK

Prinsippet poding er i seg selv enkelt: Sette sammen en grunnstamme og en eplekvist, så de vokser sammen og til slutt blir et tre. Det er allikevel mange hensyn å ta for å få et godt resultat.

– Jeg skjærer et skråsnitt i grunnstammen og et tilsvarende snitt i eplekvisten. Så setter jeg sårflatene mot hverandre, surrer et podestrikk stramt rundt koblingspunktet, før jeg forsegler sårflatene med podevoks, forklarer Erik.

Det er viktig å sørge for at det er god kontakt mellom de to sårflatene, for å sikre at de to kvistene gror godt sammen. Med litt trening blir resultatet bra, og man får såkalt tilslag på podestedet, forteller han.

– Jeg regner med et tilslag på over 95 prosent.

Planteskole

De nypoda epletrærne står nå i plastkasser inne i låven, og om en måneds tid skal de settes i planteskole.

– Da lager vi til rekker med jordbærplast som vi planter de i, og tar godt vare på de, med gjødsling, vanning og klipping. De vokser fælt i starten, og til høsten er de nok en meter høye. Så klipper vi toppene. Da begynner trærne å produsere greiner, og neste høst planter vi trærne ut i eplehagen, der de skal stå å produsere epler i mange år framover, sier Erik.

Frukt i fokus

Det er flere årsaker til at fruktbøndene på Aarnes vil etablere ny eplehage nå. I fjor høst ble en gammel morellhage revet, og det ble dermed frigjort areal. I tillegg finnes prosjektet «Frukt i Fokus», som har som mål å øke fruktproduksjonen i midt-Telemark med 50 prosent i løpet av tre år. Dette prosjektet har stor betydning for fruktbøndene i distriktet.

eplehage

Fruktbonde Erik Aarnes i eplehagen han lagde for 20 år siden. Snart er en ny hage klar for produksjon.

Foto: NRK

– Vi får mye god rådgivning og veiledning av flinke fagfolk. Det er også gode tilskuddsordninger, som gjør det mer motiverende å starte ny produksjon, sier Erik.

Langsiktig prosjekt

En eplehage har en levetid på omtrent 25 år. De må derfor planlegge godt før de bestemmer seg for å satse.

– Vi begynner jo å dra på åra, men vi er heldige som har en sønn som er interessert i fruktproduksjon og har lyst til å overta drifta etter hvert. Det er en forutsetning for at vi skal kunne gjennomføre dette her, sier Grete.

Podearbeidet nærmer seg slutten for denne gang for ekteparet. Neste år skal de lage 2.000 nye trær og sørge for at fryktbygda produserer enda mer epler i framtida.

Flere nyheter fra NRK Vestfold og Telemark