Her tilbyr nettsvindleren en pose med gull

Det er lett å bli svindlet på nett. Man kan fort miste mange tusen kroner, men det verste er den følelsesmessige biten av å bli sviktet. Et lite firma i Bø i Telemark har kompetanse på å hjelpe ved nettsvindel og ID-tyveri.

De er spesialister på nettsøk, de samler inn informasjon og ser om informasjonen er sann og riktig. For én ting er sikkert: Internett er uhyre komplekst.

– Vi har jobbet for privatetterforskere, og bistått dem i saker som krever ekstra teknisk kompetanse, sier Sindre Hagen, daglig leder i Idtracker AS.

Svindlere er kreative mennesker

Det var et ID-tyveri som ga Hagen selv ideen om å starte opp selskapet.

– For noen år tilbake ble min identitet brukt til å svindle en nettbutikk. Jeg fikk inkassovarsel på mye rart, for å si det sånn. Jeg fant ut at det var brukt falsk e-postadresse, falsk adresse, falskt telefonnummer, sier Hagen.

– Men jeg satt igjen med to ting som var av relevans: En IP-adresse som fortalte meg hvilket område dette var i, og en adresse som jeg måtte vri og vrenge på. Der hadde han vært kreativ. Svindlere er kreative mennesker. Så jeg fant ut av hvem dette var, forteller han.

Kompetansen han hadde opparbeidet gjennom dette arbeidet, forstod han at han kunne bruke. Hagen tok kontakt med en privatetterforsker, og de trengte akkurat slik kompetanse. Nå har de fått med Innovasjon Norge, og nylig har den kjente privatetterforskeren Oddleif Sveinungsen blitt partner i firmaet.

• Dette er et av svindelbrevene fra Nigeria Idtracker har kommet over.

Gull og dødstrusler

Hamza Muftic er den som står for det tekniske i Idtracker. Han fikk nylig en klassisk svindelmail hvor de ba om penger. Svindlerne ba om penger slik at Muftic skulle få mer enda penger tilbake.

– Jeg tenkte jeg skulle lære litt mer om svindlingen, så jeg lagde en falsk bedrift med en falsk nettside, slik at det skulle se ekte ut. Så snakket jeg med svindleren på telefon og e-post, forteller Muftic.

Muftic lot som om han var et uskyldig offer, men etter hvert sa han at han ikke kunne stole på ham. Muftic ba svindleren ta et bilde med en pose med gull.

– Da viste han frem en pose med noe rart. Jeg sa at det lignet på hønsefôr, og da ble han sur. Først maste han på at jeg måtte investere i dette og at jeg ville få stor profitt. Jeg sa nei. Etter en stund sendte han først noen drapstrusler, og så hørte jeg ikke mer fra ham. Jeg lærte mye om svindelmetodene deres her, sier Muftic.

Og det er mange ute i verden som vil svindle godtroende nordmenn.