Geriljastrikk har inntatt Norge

Heklede tøystykker i alle regnbuens farger ligger spredt utover på rekke og rad. Det hele ser vilkårlig ut, men det er nøye planlagt. Hun finner fram stappfulle plastposer, og sprer de ulike tøystykkene utover i solskinnet, før hun måler dem og tar sats opp i den lille liftmaskinen som står klar til å ta henne opp i det store bjørketreet.

– Det er et system i dette, sier hun og peker. Se her! Ideen er at det skal se ut som solen som står opp om morgenen, den klare dagen, og solen som går ned igjen, forklarer hun og gestikulerer mot trestammen, som er dekket i de heklede tøystykkene i fargene som går fra rødt, oransje, blått og tilbake til gult og rødt.

Den amerikanske kunstneren, Carol Hummel fra Ohio, er på besøk i Norge i disse dager. Hun har blitt invitert dit for å bidra til utsmykkingen av Toke brygge i Drangedal i Telemark. Men det er ikke bare egen kunst hun tar med seg. Hun har også med et fenomen. En bevegelse.

• Morgendagens arkeologer vil finne ekte graffiti

Artikkelen fortsetter under bildet.

Garngrafitti

Hun kaller det yarnbombing. På norsk garnbombing eller garngrafitti. Strikking er relativt nytt innen gatekunst, men har spredd seg over hele verden som en populær uttrykksform.

Hun dekorerte sitt første tre i 2004. Nå har det blitt et sosialt fenomen i USA. Carol Hummel var en av de første som begynte å dekorere trær, lyktestolper og urbane miljø med strikkede eller heklede tøystykker. Helt uavhening av henne gjorde en strikkegruppe i Texas med det samme. Nå har fenomenet spredt seg langt ut over USAs grenser. Folk sender mail og vil gjøre som henne. Hummel har reist i USA, Australia, India og Norge for å lage garnkunst av strikkede materialer. På vei tilbake til Ohio skal hun til Italia for å spre kunsten videre.

– Nå gjør folk det overalt. Jeg har ikke noe i mot at folk kopierer det. Det er ingen hemmelighet, jeg føler meg beæret over at folk vil gjøre som meg, sier kunstneren, som gjerne deler med seg av sine arbeidsmetoder til de som ønsker å lære mer om garngrafitti.

– Jeg forteller folk at de må gjøre det som de vil, med hva slags garn de vil. Jeg bruker dette garnet fordi det holder lenger.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Trenger ikke forstå

I Drangedal i Telemark er lyktestolpene i sentrum kledd i stripete strikkestykker. Folk passerer, ser opp og smiler.

– De kaller det kunst, sier en forbipasserende og humrer lett.

– Forstår folk dette?

– De var ganske stille til begynne med, men etter hvert tror jeg folk fattet hva som foregikk. Og jeg tror de liker det. Mange er glade for å få mer farge i gatene. Trenger man å forstå det? Så lenge det får folk til å smile er jeg fornøyd, ler kunstneren.

– Skader ingen

I likhet med annen gatekunst, som for eksempel graffiti, er yarnbombing en måte å uttrykke seg på i et urbant landskap. Men i motsetning til mye graffiti vil garngeriljaen vise varme og humor, ofte uten noe større politisk budskap.

– Du kan jo snike deg ut i hagen til naboen din og dekorere et tre midt på natta. Når han våkner får han seg en morsom overraskelse. I motsetning til graffiti, kan man jo bare klippe det bort om man ikke liker det. Det skader jo ingen, det er bare morsomt, sier Hummel, som ønsker å involvere hele nærmiljø i prosjektet sitt.

Gjennom Skype fikk hun snakke med folk i kommunen som ville bidra til kunsten. Kvinner i alderen 15–50 har fått hekleoppskrifter og heklet mange av stykkene som brukes til å dekorere sentrum i disse dager. Også ungdomsskoleelever har tatt del i strikkekunsten. Nora Hassel, Karoline Skaprodde og Thea Stenberg har vært med på å lage kunsten.

– Det har vært moro å være med, særlig når vi har sett hvordan det har blitt etter hvert. Det blir ganske fint, synes de tre ungdomsskolejentene.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Vil spre lys og glede

– Jeg prøver å bringe mer lys inn i livene til folk. For meg virker det som mange byer har blitt så grå, og ikke så lykkelige som folk vil være. Så jeg tror at det er positivt å tilsette litt farge, og få folk til å hjelpe til med dette. Få dem til å føle at de deltar i å bringe mer lys og glede inn i egen hverdag, forteller den amerikanske kunstneren.

Hun spesifiserer at hun snakker spesielt om amerikanere. For hun er klar over at hun er på besøk i landet som er kåret til verdens beste land å bo i.

– Amerikanere jobber hele tiden. De trenger virkelig mer glede, avslapning og farge i hverdagen sin, men siden jeg ble invitert hit, er det kanskje et behov her også? Også kan vi jo dele kulturer, dele ideer og ha det gøy sammen, smiler hun og skryter av de norske kvinnene hun har jobbet med.

– De er noen av de mest organiserte menneskene jeg har jobbet med noen gang. Du må være veldig presis med dette arbeidet. Man tar mål, lengde, bredde, farge, alt er nøye planlagt. Og kvinnene her har jobbet så hardt og organisert, sier Hummel stolt.

– Hvor mye garn har du brukt på alt dette, tror du?

– Jeg pleier å få en oversikt til slutt. Akkurat nå vet jeg ikke. Mange hundre meter ...

• Advarer mot "Kina-bunad"
• – Nå står jeg fritt til å forske på det jeg egentlig brenner for
• Vant litteraturpris med strikkebok