Gården med hjerterom for alle

Det er en solfylt sommerdag på Hulfjell gård i Drangedal. Et dyreorkester med høns, griser og mere til dominerer lydbildet, rundt på gården er eksotiske innslag som lama og alpakka.

Her holder Tellef Moland og kona Britt Eide til.

– Vi driver med veldig mye rart. VI har gårdsbesøk, hytteutleie, vi har dyr inn på tunet, vi har en del brukere som bor her døgnet rundt, og noen på dagtid. I tillegg har vi mange dyr, og dem bruker vi både i turistsammenheng for dem som vil ri, og som terapi for de brukerne vi har, sier Moland.

Ikke glamorøst

Det er travle dager for bonden og bondekjerringa. Og gårdslivet er ikke glamorøst, og dyrene oppfører seg ikke alltid slik som gårdskjerringa vil. Moskusanda Daffy er i Britts armer da hun sørger for å spre solide doser fuglebæsj over hele henne.

– Nei, men Daffy! Og du stinker, sier Britt oppgitt.

Da er det intet annet som gjelder mer enn en dusj med spyleren. Og det er utvilsomt ekte gårdslukt på Hulfjell:

– Det er ikke sånne fisefine neser som kan komme her. Men det er jo klart det er mange som reagerer på det, særlig unger kan si "Æsj for en lukt", ler hun.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Barna elsker dyrene

Men det er heller ingen er så forundret og entusiastiske over alle de spennende dyrene som nettopp barna. Med badestrand og spennende dyr er gården et eldorado for de yngste blant oss, og barna løper ivrige rundt og sier ting som "Oi, der er Alpakka! Og der borte er det geiter!" med et ivrig kroppsspråk og tonefall.

En annen av dem som elsker gårdsbesøket er Jostein Nordahl Gaarder:

– Det er veldig morsomt å være her, og se på nye dyr.

Og han har funnet sin klare favoritt:

– Jeg elsker påfuglene. De er ganske kule fordi de har mange forskjellige, fargerike fjær!

(artikkelen fortsetter under bildet)

Hjelper de som faller utenfor

Men det er ikke bare barn og turister som har stor glede av gårdens hjerterom og husrom, men også folk som sliter med rus eller faller utenfor samfunnet.

En av dem som setter pris på gjestfriheten er Frode Halvorsen. Han var frisk og velfungerende da han en dag for syv år siden ble skadd i en trafikkulykke. Han lå ni måneder i koma, og da han våknet opp til bevissthet, hadde han fått betydelige skader.

– Jeg ble blind på det ene øyet og mistet luktesansen. Men nå går alt så mye bedre for meg. Jeg jobber på gården to dager i uka, kløver ved og mater dyrene. Så det er jeg kjempefornøyd med, sier han entusiastisk.

Han sier at han får trivsel ved å ha folk rundt seg, og kunne snakke med andre.

Stolt bondekone

Og bondekona Britt kan ikke ha få fullrost hva Frode gjør for gården.

– Frode er en kjempekar. Han har vært her i mange år og vi stortrives med å ha ham her.

Hun mener det viktigste er at brukerne på gården blir behandlet som alle andre.

– Og vi har jo forskjellige brukere. Noen er jo dårligfungerende, mens de som klarer seg bedre kan jo hjelpe de som har det vanskeligere enn dem selv. Så de løfter hverandre opp på mange måter. Og det er veldig positivt for alle som er her.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Gjør noe meningsfylt hver dag

Hulfjell gård tiltrekker seg hvert år både nye og trofaste besøkende. Og ikke bare innen Norges grenser. For eksempel var det en gang en reisetropp fra statene som reiste med fly ned fra Ålesund kun for å sove over en natt på gården.

De hadde hørt om gårdens flotte renomme, og ville sove i den gule hytten.

Men det var en stor omveltning for Britt Eide da hun reiste fra Bergen by til å bli gårdskjerring i Drangedal. Men hun er ikke i tvil om at hun har valgt riktig retning for livet sitt.

– Du føler jo at du gjør noe meningsfylt hver dag. Jeg syns jo egentlig at det livet jeg hadde før, med jobb fra 7 til 15 var litt meningsløst, når jeg ser tilbake på det. Jeg kunne aldri tenkt meg å leve uten dette her.