En liten operasjon til det beste for ørreten

Professor Jan Heggenes ved Høgskolen i Telemark vil søke om mer penger for å fortsette et forskningsprosjekt på storørreten i Bandak og Tokkeåi.

I år har de merket 25 vanlige ørret, men storørret har det vært verre å få tak i.

• Les mer om: Ferskvannsøkologiske undersøkelser

– Vi har fått merka svært få storørrreter. Årsaken er at de i naturlig er veldig få, men med mye vann i vassdraget under feltarbeidet ble det vanskelig å fiske, sier Heggenes.

På et tidspunkt i slutte av august ble det arrangert en fiskekonkurranse for å få tak i flere storørreter uten særlig hell.

Kirurgi på ørret

– Storørreten har nærmest flaggskipstatus. Mange er opptatt av den store fine fisken, forteller professoren.

Prosjektet er finansiert av Statkraft og er gjort i samarbeid med Høgskolen i Telemark, Universitet i Agder og Havforskningsinstituttet Flødevigen

– Vi jobber hardt for å få finansiert videre forskning og har heldigvis fått noen positive signaler, forteller han.

Under feltarbeidet har fisken blitt bedøvet i et kar. Etter det har de gitt fisken et lite snitt i buken for å føre inn en hydroakustisk sender. Når fisken har fått sydd igjen såret blir den sluppet ut i vannet igjen. Der venter 50 lyttebøyer som kartlegger vandringen.

– Dette gir veldig interessante data. Vi kan kartlegge hva miljø, temperatur, størrelse på fisken og tid på året betyr. Samtidig kan vi få informasjon om hva ulike vannstander betyr og også nærings- og gyteaktivitet, forteller Heggenes.

Mange interesser

For ihuga sportsfisker og masterstudent Per Tommy Fjeldheim blir det en krevende øvelse å få tolka resultatene, men allerede ved første gjennomgang ser han interessante ting.

– Vi ser at fisken bruker hele innsjøen. Vi trodde først at de var mer tilknytta deltaet, men siden vi har lyttebøyer med store avstander kan vi se at loggen vandrer, sier Fjeldheim.

Fjeldheim skal nå bruke et halvt år på å skrive masteroppgaven. Der blir alle resultater fra lyttebøyene viktig.

– Dette er veldig interessant. Det er gøy at det er et større prosjekt som får betydning og oppmerksomhet. Masteroppgaven kunne fort ha blitt noe jeg gikk og surra med alene, og som ingen ville brydd seg om i ettertid, sier han.

DNA-prøver

Både Fjeldheim og professoren krysser nå fingrene for at de kan merke flere storørret. Med mer tid og mer penger til merking vil forskerne kunne gi de beste råda for at den unike storørretbestanden skal klare seg bedre. Det blir fiska i dette området og vassdraget er betydelig regulert.

– Det er opptil politikerne og forvaltninga å avveie de ulike interessene. Vårt ansvar som forskere er å påvise hva vi kan gjøre for at fisken kan klare seg bedre. Ønsket er at bestanden av storørret skal bli mer levedyktig, sier Heggenes.

I dette området tyder det på at vanlig ørret og storørret er to bestander. Det vil variere fra sted til sted, forteller professoren. I prosjektet tar de også vevsprøver fra fettfinna på ørret for DNA.

– Noen steder er storørret små vanlige ørreter som har vokst seg store, og som slår over på fiskediett. Dette er mer økologisk definert. I andre systemer er disse skilt både økologisk og genetisk, forteller professoren.