Mona Ravndal og Rune Vatne er sammen med barna Julie og Sander på vei til Skåtøy utenfor Kragerø. De er spente på hva som møter dem på øya de har bestemt seg for å bosette seg på. Huset de skal leie, har de bare sett på bilder.
– Det gikk ikke mer
Denne dagen skal Julie skrives inn på skolen, og familien skal skrive under leiekontrakten på huset.
– Det blir veldig bra og veldig spennende, sier Julie.
Familien er spente når de tar ferja over til Skåtøy for første gang.
Foto: Anne Lognvik / NRKUndersøkelser viser at to av tre unge under 30 år kunne tenke seg å flytte ut av byen, men de færreste gjør det. Familien Vatne-Ravndal er unntaket.
Fra høsten av bosetter de seg altså på Skåtøy. De forlater familie og venner i Sandnes i Rogaland for å bli øyfolk i Telemark.
– En dag jeg satt i bilkø gikk det opp for meg at kroppen ikke er glad i rutine. Alt handler om klokka og vi er låste, sier Rune Vatne.
– Det var stritt å få ting til å gå rundt. Det knirket i alle hjørner, og det gikk bare ikke mer, sier Mona Ravndal.
Se TV-reportasje om familien Vatne-Ravndal her:
Vil ut av tidsklemma
De sa opp faste jobber, solgte alt de eide og reiste ut i verden sammen med ungene. Da de kom hjem igjen, ville de ikke ha det karrierestyrte livet mer. Familien lever nå på konsulentjobbing og oppsparte midler. Målet er å bygge opp et nettbasert konsulentselskap som de kan drive fra Skåtøy.
– Jeg drømmer om at vi kommer tilbake til et enklere liv, og at vi kommer ut av tidsklemma, sier Vatne.
– En større ro er det viktigste, legger Ravndal til.
Hun beskriver det gode liv på følgende måte:
– Det gode liv er å være mest mulig autentiske, og følge den drømmen vi har om å være mer til stede i hverdagen. Det tror jeg er lettere her på en øy, enn i byen. Her er det roligere forhold, familien er tettere og det er ikke så mye trafikk her, sier hun.
Julie møter den nye læreren sin på montessoriskolen på Skåtøy. Montessoriskolen er én av grunnene til at familien velger å flytte til øya.
Foto: Anne Lognvik / NRKIngen panikk
Det bor snaut 300 mennesker fast på Skåtøy. Familien ville flytte til et sted hvor det fantes montessoriskole.
– Det er den største grunnen til at valget falt på Skåtøy, forteller Vatne.
Etter en liten stund på øya er familien enige om at de liker det de ser.
– Men det er et lite sted, på godt og vondt?
– Ja, men det føles veldig fint, sier Ravndal.
– Hva gleder du deg mest til?
– Til at ungene skal møte de andre ungene her. Julie har allerede sprunget opp til naboen, og det er veldig kjekt å se, sier hun.
– Håper vi blir fornøyde
Tor Dønvik og Ottar Monsen møter familien på den eneste kafeen på øya. Kafeen er samlingspunktet der folk møtes. Barnefamilien blir ønsket hjertelig velkommen.
– Det skal godt gjøres å være ensom på Skåtøy. Da må du gå aktivt inn for det, sier de to herrene.
I løpet av sommeren er familien Vatne-Ravndal på plass på Skåtøy. De håper at oppsummeringen om noen år vil vise at de gjorde det rette valget.
– Jeg håper at vi tenker at det er tøft at vi turte å gjøre dette. At vi turte å ta sats og hoppe ut i noe ukjent. Jeg håper vi blir fornøyde, avslutter Ravndal.
