– Jeg tenkte at her skal ikke vi røre noen ting, sier Gunnar Høyland.
Han var den første som fikk se granatene som lå delvis gjemt i terrenget. Sammen med tre andre turkamerater hadde han gått i terrenget der de visste at det fantes gamle containere fra krigens dager.
– Flyttet ikke på noen ting
De fire hadde snakket om at det hadde vært spennende å finne en av containerne, men det ble mer spennende enn de hadde regnet med.
– Vi tok bilder og kikket, men vi flyttet ikke på noen ting. Såpass visste vi, at dette kunne være farlig, sier Høyland.
Under et gammelt grantre, så de nemlig en container med omkring 100 britiske håndgranater, som stammer fra et flydropp i 1945.
Funnet av granatene skjedde torsdag forrige uke, og det var Vest-Telemark Blad som først omtalte saken.
Skjønte alvoret
Instruktør i Forsvaret, Bård Solberg, oppholdt seg på ei hytte i nærheten og ble varslet av turkameratene. Han ble med dem opp og skjønte raskt hva det var snakk om.
– Jeg jobber i Forsvaret og har en utdanning som gjør at jeg er vant til å se slike ting, sier Solberg.
Han varslet politiet og Forsvaret med en gang han fikk se granatene. Han insisterte på at det måtte sendes folk til fjells for å ødelegge granatene.
De granatene som forsvaret turte å flytte, ble samlet for sprengning. De andre ble sprengt der de lå, delvis skjult under et tre.
Foto: Bård Solberg– Dette er veldig populære objekter for samlere og det vekker mye interesse hos mange, når det ligger åpent. Vi var redde for at det skulle komme flere sivile opp som begynte å rote med det. Det er farlig, sier Solberg.
Ble sprengt
Hos flere av granatene, hadde sikringssplinten rustet helt i stykker. Det var heller ikke lett å se om alle granatene var ladd, eller ikke. Trolig var noen av dem ladd, sier Solberg.
Granatene ble samlet og sprengt i fillebiter etter at forsvaret kom til stedet, sist helg.
Turgåer Gunnar Høyland sier han er glad at de holdt seg unna håndgranatene de kom over. Han sier han har tenkt på hvordan det ville ha gått dersom det var barn eller noen som ikke visste hva det var, som hadde funnet dem.
– Det tenkte vi på. Det kunne ha gått galt. Vi var enige, alle sammen, om å få sagt ifra så fort som mulig, så noen kunne få ordnet opp i dette.
