– Hadde aldri i verden trodd det!

– Dette er prim, og det er varmt – mellom 90 og 100 grader, sier Lorimen Nordbø.

Hun rører i dampende myse med kyndige hender. Også denne sommeren lager hun norsk tradisjonskost på telemarksmåten.

– Jeg begynte å fyre klokka halv ti og regner med at jeg er ferdig i åttetida. Det er rundt 80 liter myse.

At hun som kommer fra Filippinene skulle havne her i Hjartdal og bli bondekone er nærmest uvirkelig. Men via en annonse i Bondebladet kom hun i kontakt med en viss gårdbruker Nordbø i Hjartdal. Etter tre måneders brevveksling og Olav som kom på besøk til Filippinene, var det gjort.

Over 20 år og tre barn etter har hun blitt en av dem som fører norske tradisjoner videre.

– Jeg hadde aldri trodd det i verden! Men det ble sånn da og en har ikke noe valg når en er gift med en bonde! ler Lorimen og titter bort på Olav.

Omgitt av bygninger fra 1800-tallet driver de den gamle setra Bjordal i tillegg til gården Nordbø i Hjartdal.

Seter mot strømmen

På setra kan en se hvordan ysting og kinning foregår og en kan oppleve hvordan melk fra kua blir til tradisjonsrik setermat. Her lages det blant annet prim, ost, smør og den flere hundre år gamle retten ystil.

Ifølge tall fra Nationen var det i fjor under 1000 setrer med melkeproduksjon her i landet, og bare de siste fem årene har antall setrer gått tilbake med 20 prosent.

Men på setra Bjordal som ligger 650 meter over havet, velger ekteparet å videreføre de gamle tradisjonene. Både på setra og på gården er det kuene som står i fokus, og Olav Nordbø er opptatt av at de skal ha det bra.

– Dem skjønner at dem skal på ferie, sørru.

– Bedre kan ikke kuene få det?

– Jeg håper ikke det. Det nytter ikke å stresse kuene, de går i sitt eget tempo, sier Olav Nordbø.