– Man føler seg mislykket som mor

Berit Tjønn fra Rauland har selv en 16 år gammel datter som lider av spiseforstyrrelser. Hun sier det har vært fryktelig å lese om 13-åringen som døde nyttårsaften, og om moren som er siktet for omsorgssvikt.

– Det er så mye redsel og frustrasjon. Du føler deg så hjelpesløs når du har et barn med spiseforstyrrelser. De vil jo ikke ha hjelp og ser ikke seg selv som syke. For oss gikk det så langt at vi måtte legge henne inn.

Nyttårsaften ble en 13 år gammel jente funnet død i en hytte på Valdres. I flere år før dødsfallet kjempet moren for at datteren skulle få et bedre skole -og oppvekstmiljø. Datteren skal ha blitt mobbet gjennom flere år på barneskolen, og skal ha byttet skole på grunn av dette.

Spiseforstyrrelsene skal ha hatt sammenheng med hvordan jenta hadde det på skolen.

Datteren til Berit, er nå innlagt på sykehus og får god hjelp.

– Jeg fikk så vondt i meg da jeg hørte om 13-åringen. Det setter i gang så mange tanker og følelser. Og tanken på den moren som har mistet barnet sitt på grunn av spiseforstyrrelser. Så blir hun beskyldt for omsorgssvikt, det synes jeg var alt for tidlig å si noe om, sier Tjønn.

Les også:

• Anoreksi holdt på å koste Cathrine (20) livet
• Må kjempe hver dag for å få datteren til å spise
• Maren (20): – Anoreksi er en forferdelig sykdom

Flere tiltak

Når situasjonen blir så kritisk at sykehuset blir koblet inn er det flere tiltak de kan sette inn.

– Vi gir hjemmebasert behandling hvor miljøterapeuter reiser hjem til familiene ukentlig eller flere ganger i uken, for å bistå foreldrene til å hjelpe barna sine. I tillegg møter vi familiene her på sykehuset til familiesamtaler, og de kan også få tilbud om individuelle samtaler, sier seksjonsleder og psykologspesialist ved Sykehuset Telemark, Belinda Kvalvik.

Kjersti Skogen og Elin Graasvold er en del av det teamet som reiser rundt i Telemark og hjelper familier som er i krise på grunn av at et familiemedlem, i de fleste tilfeller en ung datter, som har fått et sykelig og livsfarlig forhold til mat.

– Hos mange av de vi treffer er det lite gråsoner. Enten er det perfeksjonisme eller så er det alt de ikke mestrer. Å være den som ikke mestrer egne idealer er jo vanskelig. Når vi begynner å samarbeide med både dem og foreldrene, får til en annen forståelse og viser at vi har kunnskap om det vi snakker om, kan de senke skuldrene. Det krever stor tålmodighet i dette langsomme arbeidet. Noen sier at det er som å stå å se på at gresset gror, sier de to.

Veide 37 kilo på det minste

– Det er jo ofte slike pliktopppfyllende jenter som får spiseforstyrrelser. De setter gjerne livet på spill for å bli vellykket, sier Berit Tjønn.

Datteren var på et tidspunkt svært tynn og veldig syk.

– På det verste veide hun 37 kilo, og hun er 1.74 centimeter høy. Da kan du jo tenke deg selv. Da er det ikke så mye igjen. Det var jo bare et skjelett med skinn på, sier hun stille.

Rundt fem prosent av landets befolkning lider av spiseforstyrrelser. Det er alvorlige psykiske lidelser hvor personen er overdrevet opptatt av og har et problematisk forhold til mat, kropp, vekt og følelser. Svært mange er ikke klar over verken omfanget av sykdommen eller hvor alvorlig den er, før man får den innpå seg. Først da blir det mer tydelig hvordan sykdommen fullstendig tar kontroll over livet, kroppen, og ikke minst hjernen til den som er syk.

• Psykiater: – Mange med spiseforstyrrelser ønsker ikke å bli friske

Ulike årsaker

Sykehuset Telemark samarbeider også med Sykehuset i Vestfold om et flerfamilietilbud der 8-10 familier møtes reglemessig for å drøfte vanskelighetene som spisevegring fører med seg, både for de som er syke og familiene rundt. Samarbeidet har ført til gode resultater.

– Det er mange faktorer som spiller inn når noen blir rammet av spiseforstyrrelser. Noen av disse faktorene får begeret til å flyte over. Det kan være press fra samfunnet på kropp og utseende. Det kan være en genetisk sårbarhet som ligger til grunn. Det kan være snakk om familiebelastninger, eller traumer og overgrep, sier familieterapeut Bård Tofsland.

Ikke omsorgssvikt

Kjersti Skogen og Elin Graasvold ved Sykehuset Telemark sier de tilfellene de hjelper svært ofte ikke dreier seg om omsorgssvikt.

– Nei, det vil jeg absolutt ikke si. De vi møter er stort sett kjempefortvilte foreldre som er engstelige og redde for barnet sitt. Ofte vet de heller ikke hvordan de skal hjelpe barnet sitt.

Solfrid Bratland Sanda arbeider ved Høgskolen i Bø. Hun har også vært tilknyttet Modum Bad. Hun sier vi skal være glad for at folk ønsker å ta vare på helsen sin, men at det kan bikke over i det usunne og destruktive.

– Det blir destruktivt når dette blir så viktig for en person at det går utover andre ting i livet, at de må forsake veldig mye. Spiseforstyrrelser kan bli veldig fatalt. Det er en av de tre vanligste dødsårsakene blant tenåringsjenter i Europa, sammen med kreft og ulykker. Har man først fått en alvorlig spiseforstyrrelse er det viktig å få hjelp.

– Hva er det de dør av når de først dør?

– Ofte er det ulike somatiske komplikasjoner, som for eksempel avmagring.Det kan også være hjertestans og mer somatiske komplikasjoner, men de orker ikke å leve lenger, sier Sanda.

Høgskolen i SørØst-Norge, Norges Idrettshøgskole, Universitetet i Agder, Universitetet i Tromsø og Modum Bad skal nå i løpet av 2016 i gang med et nytt forebyggingsprosjekt i den videregående skolen. Prosjektet går ut på å se om det er mulig å forebygge kroppspresset som mange unge kjenner på.

Har valgt åpenhet

Berit Tjønn sier datteren og familien har valgt å være åpne om sykdommen fordi dette er slik livet deres er.

– Hvis vi skulle skjult dette hadde det vært enda verre. Du kan ikke skjule slike ting. Alle ser den personen som er syk, og det er jo ikke vanskelig å se når de blir så avmagret. Det blir jo som med andre sykdommer, kreft eller diabetes, det er jo alvorlige ting vi snakker om, sier Berit Tjønn.