Hopp til innhold

– Medisinerer de friske

– Det er skal stadig mindre til før folk får en sykdomsdiagnose. Spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin, Gisle Roksund, mener legemiddelindustrien beveger seg inn i de friskes marked.

Legemiddel

Gisle Roksund mener moderne medisin, med legemiddelindustrien i spissen, bidrar til en sykeliggjøring og økt bruk av medisiner.

Foto: Ken Willy Wilhelmsen / NRK

Roksund mener det er et problem at det oftere tys til medisiner for det han kaller hverdagsproblemer. Han tror det ofte kan være andre veier ut av en tung periode i livet.

Gisle Roksund

Spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin, Gisle Roksund, mener terskelen for å bli erklært syk blir stadig lavere.

Foto: Privat

– Det finnes selvfølgelig personer med tunge depresjoner som har nytte av medikamenter for å komme seg videre i livet. Men flere og flere med vanlige livsproblemer risikerer å få diagnosen depresjon, sier Roksund.

Han mener moderne medisin, med legemiddelindustrien i spissen, bidrar til en sykeliggjøring og økt bruk av medisiner.

– En pille for enhver ille er bra. Industrien har gjort store fremskritt de siste årene. Men nå prøver man å finne en ille for hver pille. De tradisjonelle syke er ikke et stort nok marked. Det betyr at legemiddelindustrien beveger seg ut i den friskes befolkningens marked for å forebygge sykdom, sier Roksund.

Bedre medisiner, færre bivirkninger

Psykiater Torbjørn Tvedten i Skien leder et forskningsprosjekt som tester en ny medisin mot depresjon. Undersøkelsen er betalt av et av verdens største legemiddelselskap.

– Jeg er ikke sikker på om vi nødvendigvis trenger flere medisiner, men vi trenger medisiner med bedre effekt og færre bivirkninger.

Tvedten mener legemiddelindustrien har mange synder på samvittigheten.

– Men jeg vet også at uten legemiddelindustrien, ville vi ikke fått nye medisiner.

Ifølge Tvedten kom det første legemiddelet mot depresjon i 1954 og det er fremdeles på markedet.

– Grunnen til det er at de nye «lykkepille»-typene ikke er vesentlig bedre enn de gamle. Mange medikamenter mot depresjon er ikke veldig mye bedre enn placebo, sier Tvedten.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Torbjørn Tvedten

Psykiater Torbjørn Tvedten skal teste en ny type medisin mot depresjon.

Foto: Ken Willy Wilhelmsen / NRK

10 milliarder

Ifølge Statens legemiddelverk er det årlig mellom 120 og 130 søknader om å teste legemiddel i kliniske studier. Dette gjelder både nye og kjente legemiddel.

Administrerende direktør Karita Bekkemellem i Legemiddelindustrien (LMI) reagerer kraftig på påstanden om at industrien vil medisinere friske mennesker.

Karita Bekkemellem

Karita Bekkemellem. (arkivbilde)

Foto: Holm, Morten / SCANPIX

– Dette er ikke første gang Gisle Roksund hevder at legemiddelindustrien presser leger til å behandle og sykemelde unødvendig. Riktignok er legemiddelindustrien en vesentlig bidragsyter til den norske helsetjenesten, men det er tross alt legene som utfører den medisinske vurderingen av hver enkelt pasient, og som gir pasientene medisiner de mener er hensiktsmessige, sier Bekkemellem.

Hun har tar det for gitt at legestanden klarer å utvise et uavhengig medisinsk skjønn.

Ifølge Legemiddelindustrien koster det i snitt 10 milliarder kroner å få en medisin på markedet. Og prosessen kan ta mellom ti og tolv år.

– Medisinske fremskritt de siste tiårene gjør at vi i dag kan behandle flere lidelser på en mer effektiv måte og med færre bivirkninger enn tidligere. Dette er kunnskapsbasert medisinsk behandling med bred vitenskapelig dokumentasjon som resulterer i anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og de enkelte lands legemiddelmyndigheter. Dette gjelder også forebyggende medisin hvor myndighetene har vurdert hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt.

Derfor mener Bekkemellem at det blir helt feil å fremstille det som om det er industrien som bestemmer hvem er syke eller friske og hvem som trenger medisiner.

Flere nyheter fra NRK Vestfold og Telemark