Daglig leder Elisabeth Hermansen ved Støtteforeningen for Kreftsyke Barn mener det fortsatt er mange utfordringer i forbindelse med sammenslåingen og omorganiseringen av Oslo Universitetssykehus.
Elisabeth Hermansen har fått flere bekymringsmeldinger fra foreldre med kreftsyke barn.
Foto: Privat– Forholdene ved Rikshospitalet etter omorganiseringen, er uoversiktlig og vanskelig, sier hun.
Nestleder ved støtteforeningen i Telemark Hege Tengesdal er enig.
– Jeg har hørt om barn i narkose som blir lagt ut på gangen for oppvåkning. Da snakker vi om barn med et svekket immunsystem, sier hun til NRK.no.
– Total utrygghet
Oslo universitetssykehus står for rundt en tredjedel av landets spesialisthelsetjeneste, to tredjedeler av behandlingen gis til pasienter fra lands- og regionnivå. Foretaket er den største utdanningsinstitusjonen innen helsevesenet, og står for mer enn halvparten av den medisinske forskningen i Norge.
Hermansen kan fortelle at støtteforeningen har fått flere bekymringsmeldinger fra foreldre med kreftsyke barn når det gjelder situasjonen ved sykehuset.
– Jeg har vært i kontakt med mange familier siden sommeren i fjor, sier Hermansen til NRK.no, og nevner flere ting foreldrene reagerer på.
– Det er dårlig bemanning på MR, og det fører til at barna må vente lenger for å få tatt et bilde. Det oppstår flaskehalser når det gjelder hensvininger, og en del av barna er avhengige av kontrolltimer, men de forsvinner i systemet. Koordineringen ved sykehuset er ikke helt på stell.
Hun legger til at det tidligere ble det satt av ett døgn til kontrolltimer, som nå skal foregå på en dag.
– Det at det blir satt av mindre tid til dette, er slitsomt for barna. Det er også kortere samtaler mellom foreldre og legen, og foreldrene føler at de mangler kvaliteten og kontrollen på den viktige behandlingen. Når en ringer som foreldre og skal ha tak i noen, så får de ikke snakke med riktig person. Da får de følelsen av en total utrygghet, og lurer på; hva skjer nå? Hvorfor får vi ikke den informasjonen vi trenger?
– Helsepersonellet er også bekymret
Elisabeth Hermansen mener at forholdene skyldes omstruktureringen ved sykehuset, IKT-strukturen og flytting av fagpersoner. Og legger til at hun ikke er den eneste som er bekymret for forholdene ved sykehuset.
– Helsepersonellet er også bekymret på grunn av sammenslåingen i Oslo. De gjør det de kan, det er ikke der flaskehalsen ligger, men problemet ligger i systemene og mest sannsynlig økonomi, sier hun.
– Årlig er det tre til fire familier fra Telemark med barn under behandling for kreft, forteller Hege Tengesdal.
Foto: PrivatTengesdal sier hun står bak det Hermansen sier.
– Barn med en svulst skal egentlig ta MR hver tredje måned for å sjekke om svulsten har vokst eller ikke. Men på grunn av bemanningsproblemer, blir det store forsinkelser i dette, og noen må vente fem til seks måneder i stedet, sier Tengesdal.
Også hun mener at problemet ligger i systemene, ikke helsepersonellet.
– Kan føle seg trygge
Klinikkleder ved kvinne- og barneklinikken Terje Rootwelt sier at foreldre og barn kan føle seg trygge på at barna får god medisinsk behandling ved sykehuset.
– Det at barn blir lagt på gangen for oppvåkning av narkose er ingen rutine ved sykehuset. Hvis det unntaksvis har skjedd, så beklager jeg det. Vi har snakket om dette og skal ta tak i det, sier han til NRK.no.
Han legger til at sykehuset er i dialog med støtteforeningen, som de alltid har vært, og sier at de forsøker å jobbe konkret med de problemstillingene som foreldre og pasientforeninger tar opp.
– Når det gjelder barn som skal ta MR-bilde som kontroll, er det riktig at de i dag oppholder seg kortere på sykehuset enn de gjorde tidligere på Ullevål. Barna kommer nå inn samme morgen som MR-undersøkelsen skal utføres og reiser stort sett hjem samme kveld, eventuelt blir de til dagen etter hvis det er behov for det, forklarer han.
– Dette er slik den tidligere RH-delen har gjort dette. På andre områder har vi endret rutinene til slik den tidligere Ullevål-delen hadde det; blant annet overnatter barna nå en natt lenger enn de tidligere gjorde på RH etter en spesiell cellegiftbehandling for å få mer informasjon dagen etter. Vi ønsker generelt sett at barn ikke skal oppholde seg lenger enn nødvendig på sykehus, fortsetter han.
Artikkelen fortsetter under bildet.
– Vi har slått sammen barnekreftmiljøet fra to barneavdelinger og forsøker å la ny praksis være det beste av det de to avdelingenes tidligere praksis, sier Terje Rootwelt.
Foto: Øzgur Tufan / NRK– Prioritert gruppe
Klinikklederen understreker at barn med kreft er høyt prioritert gruppe, og at de blir prioritert i forhold til MR. Rootwelt sier at de har tatt tak i utfordringene med koordineringen ved sykehuset.
– Vi tar kritikken av koordineringen ved sykehuset meget alvorlig, sier han og legger til at det har vært utfordrende å samle to behandlingsinstitusjoner til et miljø.
– Vi sliter fremdeles innen visse områder med å få til god praktisk logistikk. Vi har derfor opprettet en stilling som koordinator, en meget erfaren spesialsykepleier i kreftsykepleie som skal bidra til å følge opp pasientene mellom ulike faser som innlagt, dagpasient, på poliklinikken eller i avansert hjemmesykehus, og ikke minst sørge for god overføring ved utskrivning til hjemmet eller lokalsykehus.
– Foreldrene får telefonnummer oppgitt slik at de kan kontakte denne sykepleieren hvis det er ubesvarte spørsmål. Vi tror dette vil bidra til en mer oversiktlig situasjon for foreldrene til barn med kreft, legger han til.
Rootwelt mener at kvaliteten på behandlingen er opprettholdt, til tross for noen praktiske problemer ved sammenslåingen.
