Kinesiske pengemaskiner

– Kina ser ut til ha økonomiske muskler nok til å flytte hele europeiske ligaer til Kina. Vi vet at dette er som følge av sterk økonomi, men spørsmålet er om de vil oppretteholde sin interesse, sier Arsene Wenger til The Mirror på spørsmål om den kinesiske pengebruken bekymrer han.

Den kinesiske superligaen har aldri brukt mer penger enn nå. Den har heller aldri hatt større stjerner i ligaen.

I vinterens overgangsvindu har de svidd av over to milliarder kroner på store stjerner. Det er mest i verden. Mer enn Premier League, La Liga, Bundesliga og Serie A.

– Historien om kinesisk fotball er kort, innholdsrik og med en utrolig utvikling. Få ligaer i verden kan måle seg med utviklingen til kineserne, som er på full fart opp og frem, men det må sies at den har vært preget av korrupsjon og rot, sier «fotballprofessor» Harry Arne Solberg, som er professor ved Handelshøyskolen i Trondheim, og har forsket på sports- og medieøkonomi.

Satset stort og feilet

Hvordan har egentlig kinesisk fotball havnet her? For å forklare det, må vi tilbake til starten.

På slutten av 90-tallet, da fotball ble profesjonelt i Kina, gikk det ikke lang tid før rykter om kampfiksing og gambling verserte. Kort tid etter opprettelsen av den første profesjonelle ligaen Jia-A i 1994 ble kampfiksing i 1998 avslørt. Et stort tilbakeslag for fotballen i landet med 1,357 milliarder mennesker.

Det resulterte i mindre interesse for fotballen, lave tilskuertall og store økonomiske tap. Etter dette ble det endringer i strukturen for fotballklubbene, og 14 år senere ble ligaen startet opp på nytt med et ønske om å gjøre den enda mer profesjonell. Denne gangen med navnet den kinesiske superligaen.

Fotballforbundet økte kravene til profesjonalitet. Klubbene ble pålagt en rekke minimumskrav for å sikre god ledelse og administrasjon i klubbene, økonomisk redelighet, og et ungdomsprogram i hver klubb. Samtidig satte de seg noen optimistiske mål:

• Hente utenlandske spillere og trenere av høy kvalitet til Kina.
• Gradvis etablere det europeiske systemet for spillerregistreringer og spilleroverganger.

– Jeg er ikke overrasket over at det de har fått til. Det er et stort marked. 20 prosent av verdens befolkning bor i Kina. Det er stor interesse for europeisk fotball der. Visste du at den mest sette Premier League-kampen er oppgjøret mellom Everton og Manchester City i 2003 med over 300 millioner seere? Forklaringen er veldig enkel. Begge lagene hadde en kinesisk spiller, sier Solberg.

Da kineserne kom til Norge

14. juli 2012, Ullevål Stadion: I strålende solskinnsvær på Ullevål går det mot poengdeling mellom Vålerenga og Molde, men fire minutter før full tid er David Claude Angan på full fart fremover på Ullevål-matta. Angan bredsier ballen i lengste hjørnet fra 18 meter, utagbart for Lars Hirschfeld. Molde vinner 2-1 og nok en gang er ivorianeren matchvinner.

Et halvt år senere har han byttet ut Aker stadion med Yellow Dragon Sports Center. Norsk fotball ble for første gang introdusert for den kinesiske eliteserien da Moldes Angan, noe overraskende, valgte kinesisk fotball like etter at han hadde sikret sitt andre seriegull på rad med Molde.

Det var i Ole Gunnar Solskjærs første sesong i Molde angriperen ble hentet for fire millioner fra Hønefoss. I den andre sesongen for romsdalingene ble Angan toppscorer, men så tok Norges-eventyret slutt.

I senere tid har profiler som Vidar Örn Kjartansson, Michael Barrantes og Abdurahim Lajaab flyttet sørover, og nå reiser store stjerne fra toppklubber i Europa til Kina.

– Spillernes tankegang er 99 prosent lønninger og ett prosent eventyrlyst, sa tidligere direktør i Fredrikstad, Joachim Jönsson til Nettavisen.

– Det man tjener på tre år i Kina, må man kanskje jobbe i åtte år for å tjene inn i for eksempel Nederland. Jeg vil tippe at de fleste som går fra Eliteserien ligger på mellom tre og fem millioner netto i året. Det er store penger, og da blir valget enkelt, sa Jonsson.

Det bekrefter administrerende direktør i Aalesund, Henrik Hoff, som har god erfaring med å selge spillere til Kina.

– De vet at de må betale en overpris, spesielt når det kommer til lønninger, for å få tak i attraktive spillere. Det er ikke forsvarsspillere i Eliteserien eller Europa de er interesserte i. Det er angrepsspillere, og spesielt afrikanere. Spillerne kan fort få mellom 5 og 10 millioner i netto i Kina. Det er i hvert fall opp mot en tidobling av lønna fra Norge, sier Hoff.

Tilbake i 2007 var ikke nivået i Kina særlig mye bedre enn i Norge.

– Men med den importen de driver med, drar de snart forbi de fleste ligaene som ligger nærmest oss, sa Jönsson.

– Nei, jeg mener Kina blir en sportslig nedtur, uten tvil. Jeg tror ikke Kina er et utstillingsvindu for å bli attraktiv igjen. Det er vanskelig å komme tilbake til Europa etter et opphold der, mener Aalesund-direktøren.

En som har spilt i den kinesiske ligaen og vendt tilbake til Skandinavia er Vidar Örn Kjartansson. Han beskriver den kinesiske ligaen som svært fysisk, til Dagbladet.

– Den kinesiske ligaen er mer fysisk, i tillegg er det veldig varmt der som gjør deet vanskelig å spille. Det er flere individualister i Kina, mens det er mer fokus på det taktiske i Norge.

– Jeg likte ikke livet utenfor fotballen i Kina. Jeg tror også jeg har større sjanser til å spille på det islandske landslaget ved å spille i Malmø. Nå er jeg en bedre lagspiller enn det jeg var da jeg dro fra Norge, sa Kjartansson.

Klubben i min bankkonto

Men kineserne hadde nok ikke bare som ambisjon å bli bedre enn lille Eliteserien fra vesle Norge. Nå setter kinesisk fotball rekorder uke inn og uke ut. Riktignok innenfor pengebruk.

– Kina er kanskje det mest interessante markedet i dag. Vi ser at de store ligaene i Europa henter mer og mer inntekter fra Asia.

– Hvorfor Kina?

– Grunnlaget er der. De har store byer, bra økonomi og masse interesse. Men skal de holde det gående må de holde seg unna bestikkelser og korrupsjon. Det er fortsatt et stykke før de for alvor tar opp konkurransen med de store ligaene, sier Solberg.

– Penger. Bare penger. Det er det inntrykket jeg sitter med. De må på en aller annen måte gjøre seg attraktive. De trenger store navn fordi det betyr mye for ligaen og markedsføringen. Det ser man på de ferskeste overgangene.

Selv om mange kinesere har europeiske klubber i sitt hjerte, er det mange av de europeiske spillerne som har bankkontoen i sitt hjerte. Asamoah Gyan er en av de best betalte spillerne i verden og han spiller i Kina.

– Det lugger litt når du hører det, sier Solberg.

– Jeg takker gud, familien, tidligere lagkamerater i Al Ayn og alle fans for denne spesielle dagen, sa Gyan etter å ha signert for Shanghai SPG, ifølge Sky Sports.

Med 227 000 pund i uken tjener han mer enn målmaskinen Robert Lewandowski, som tjener rundt 200 000 pund i uken for et av verdens beste lag. Selv ikke olje-sjeikene i Manchester City klarer å matche monsterlønnen Gyan får i Kina. Sergio Aguero får «kun» 150 000 pund i uken, ifølge The Telegraph.

Et annet eksempel som illustrerer den voldsomme pengebruken i kinesisk fotball godt, er den argentinske spilleren Dario Conca.

Han står uten landskamper for hjemlandet og har tidligere kun spilt i nabolandet Brasil. Han ble likevel gjort til verdens tredje best betalte spiller da han signerte for Guangzhou Evergrande i 2011.

Conca hadde da en ukelønn på om lag to millioner kroner. Kun slått av Cristiano Ronaldo og Lionel Messi.

Tidenes dyreste kjøp i Kina

Hvis det skulle være noen tvil viser de to seneste overgangene i Kina hvor mye mer penger det er kommet i kinesisk fotball. Guangzhou Evergrande matcher lønningene i Europa og har signert flere store stjerner. Senest i dette overgangsvinduet satte de ny rekord for overgangssum da de betalte 42 millioner euro for Jackson Martinez, men måtte seg seg slått av Jiangsu Suning som signerte Alex Teixeira for 50 millioner euro.

Ikke lenge etter at Teixeiras overgang ble offisiell kunne rekorden blitt fratatt. Jiangsu Suning ønsket nemlig også å hente Oscar fra Chelsea for en svimlende sum. Nærmere 1 milliard norske kroner (930 millioner kroner) var den kinesiske klubben villig til å betale for Oscar, ifølge The Telegraph.

– Hvis det er markedet som bestemmer med høye sponsorinntekter og gode tilskuertall har jeg troen på at dette blir et varig produkt. Er det rike onkler som spytter inn penger så er det ingen fremtid for det.

Bare noen uker før var det Ramires' overgang fra Chelsea som satte overgangsrekord. Jiangsu Suning punget ut 25 millioner euro for brasilianeren.

– De importerer en god del nå for å øke kvalitetene, men det er ingen kinesere som matcher nivået til de som finnes i Europa. Dette vil bare bidra til å presse opp prisene, men markedet rår, også kan vi gjerne diskutere om vi liker det eller ikke, sier Solberg.

– Må øke utlendingskvotene

Selv om store stjerner nå finner Kina attraktiv er det flere som mener det skal mer til for å at kinesisk fotball skal bli et attraktivt produkt på verdensbasis.

Kineserne har strenge regler for bruk av utenlandske spillere. Dagens reglement tillatter ikke flere enn fire utenlandske spillere å være på banen samtidig. Det betyr at man ikke kan få den kollektive nivåhevingen, mener rådgiver for fotballforbund- og klubber, Tor-Kristian Karlsen.

– Det vil ikke hjelpe noe særlig før man øker antallet i utenlendingskvotene. I tillegg ligger de lokale spillerne så enormt langt bak at kollektivt nivåheving vil skje fryktelig sakte, sier Karlsen.

Han trekker paralleller mellom Kinas situasjon i dag med USA på 90-tallet. USA var på den tiden langt foran Kina organisatorisk og hadde bedre kvalitet på fotballproduktet, men siden har de har ikke klart å bli en reell utfordrer for europeisk fotball. Han mener det samme vil skje med Kina.

– Alle sier at Kina og India vil bli en stormakt. Det kan godt hende at de gjør store fremskritt, mens resten av verden vil samtidig gjøre fremskritt. Felles for Kina, India og Saudi Arabia er at de har en dårlig og svak base av spillere, men supplerer det med utlendinger for å heve nivået.

Så vil fremtiden vise om kinesisk fotball vil utkonkurrere europeiske toppklubber i jakten på signaturen til store stjerner, og om vi om fem eller ti år ser Jiangsu Suning mot Guangzhou Evergrande, i stedet for Manchester City mot Arsenal.

• Derfor forsvinner eliteseriespillere til Kina
• Hamed-Allah solgt til kinesisk toppklubb
• Gudjohnsen til Kinesisk fotball