Olsbus mentale kamp mot VM-gull

Hun har ikke sett for seg situasjonen i sine villeste fantasier.

Det har heller ikke hjemmepublikummet, som nå løfter Olsbu ut på sitt livs tur i Holmenkollen.

Knallsterke etapper fra Synnøve Solemdal, Fanny Horn Birkeland og Tiril Eckhoff har nemlig gitt Norge en ledelse på 32,7 sekunder.

Det absolutt ingen turte å drømme om, er med ett innenfor rekkevidde.

– Jeg kjente på det at jeg nesten bare kunne ødelegge, beskriver 25-åringen selv.

– Det mentale spiller så stor rolle

Olsbu fikk den overraskende beskjeden om at hun var Norges ankerkvinne drøye to døgn før stafetten.

Nervene rev tak i henne allerede der.

I to år har landslaget pekt ut stafetten i Kollen-VM som det aller største målet.

I to år har det vært tunge stafett-nedturer i VM og i verdenscupen, og kvinnene sto uten en eneste pallplass siden bronsen i Sotsji-OL.

I to år har Eckhoff blitt pekt ut som ankerkvinnen.

I VM kommer altså helomvendingen.

– Du vet aldri siden det mentale spiller så stor rolle, men jeg visste at hvis det er noen som takler det, er det Marte, sier Stian Eckhoff til NRK.

Han sov dårlig i natt, landslagstreneren.

Han var vel og merke komfortabel med valget, men han legger ikke skjul på at det var en tøff beskjed for Marte å få.

Likevel var han aldri i tvil.

– Marte har den evnen at hun liker at det blir en fight, og hun skjerper seg ofte i konkurransesetting, sier Eckhoff.

Så ikke muligheten

Nå, en drøy time ut i stafetten, står hun overfor selve definisjonen av konkurransesetting.

Tusenvis på tribunene og foran TV-skjermene begynner å få troen på det umulige.

Bak henne jager to av verdens desidert beste skiskyttere.

Skytefenomenet Laura Dahlmeier og VM-dronning Marie Dorin Habert.

Når Olsbu trer inn på standplass, tenker hun på hva skytetrener Joar Himle har sagt til henne dagen i forveien.

«Hold venstrearmen rolig. La bare avtrekksfingeren jobbe».

Olsbu bommer to ganger, men når hun hører pusten fra konkurrentene, klarer hun likevel å presse inn begge ekstraskuddene.

Ledelsen er imidlertid halvert.

– Marte har gått så fort at jeg så det var aktuelt, men jeg har ikke sett den muligheten før nå, sier Stian Eckhoff.

Det er nemlig langrennsfarten til Olsbu som gjorde landslagstreneren helt trygg på ankervalget.

Sørlendingen, som lenge hadde langrennet som sin svakhet, har tatt store steg de siste årene.

Før den stående skytingen øker hun forspranget igjen ned til tyske Dahlmeier.

– Gjorde jeg det, ja?

– Da Dahlmeier gikk ut åtte sekunder bak, tenkte jeg at det kunne bli tøft, men hun er helt rå. Hun går så bra på ski nå. Hun har hatt en vanvittig fremgang. Hun går fantastisk, sier fysisk trener Steinar Mundal, som har tidligere jobbet med langrennsjentene.

Olsbu selv er ikke en gang klar over at hun faktisk gir Dahlmeier en real langrennsleksjon.

– Gjorde jeg det, ja? Ja, det er jeg overrasket over, sier Olsbu når hun får høre at hun faktisk la enda mer press på konkurrentene før det hele skulle avgjøres.

Og igjen blir det to bom. Igjen kommer de gulltørste verdensmesterne inn på mattene ved siden av henne.

Du kan nesten høre Kollen-publikummet trekke pusten før det siste ekstraskuddet.

Hvis hun bommer, er alt åpent.

Hvis hun treffer, er gulldrømmen én runde unna.

– Nå må du gå ditt eget løp og senke skuldrene, sa jeg. Det er en kjedelig beskjed, men det er jobben min også, smiler Eckhoff.

– Veldig skummelt

Han sklir og faller faktisk i det han skal sekundere sørlendingen langs langrennssporet.

Gjennom hele runden blir Olsbu pisket frem av trenerteamet og tilskuerne.

Men Habert nærmer seg. Sekund for sekund.

– Det var veldig skummelt på sisterunden, hvor Habert jakter meg hele veien, sier Olsbu.

Habert, som ble mamma så sent som i fjor, står allerede med fire VM-medaljer i Kollen når hun tar opp jakten på Olsbu.

To av dem er gull, og nå kan hun kjenne lukten av sitt tredje.

Det blir bare noen sekunder opp, men når Olsbu snur seg på Northug-sletta skjønner hun at bare et fall kan hindre henne.

Med jubelbrølet i Kollen rekker hun så vidt å ta innover seg hva som faktisk er i ferd med å skje.

Noen hundre meter lenger frem gjør lagvenninnene seg klare for å ta henne i mot.

Når hun løfter armene og krysser mållinjen, har det umulige blitt mulig.

Olsbu har holdt unna for verdens beste skiskyttere. Norge har fått verdens beste skiskytterkvinner.

– Jeg gjorde alt jeg kunne for å ta igjen henne, men hun var altfor sterk i dag. Jeg er veldig glad på hennes vegne, og jeg er glad på vår vegne også, sier VM-dronning Habert.

– Overraskende nok har vi beholdt troen hele tiden. Vi har jobbet med skytingen, og endelig fikk vi det til, sier en beskjeden Olsbu.

Reaksjonen fra trenere, støtteapparat og familie i målområdet og på tribunen fortalte egentlig hele historien på noen få sekunder.

Dette gullet betyr så mye.

– Det er så fantastisk og nå må jeg gå og gi dem en klem, for jeg har ikke snakket med dem, sier idrettsjef Morten Aa Djupvik når NRK støter på ham i gledesrusen.

Så løper han bort til de fire skiskytterjentene, som strigråter av glede.

Med gullfargede boblejakker.