Mirakelet i Milano

4. desember 1996. Rosenborg har reist til Milano for å spille den siste gruppespillkampen i mesterligaen.

Drømmen er å greie noe hverken de eller et annet norsk lag har klart før – nemlig å nå en kvartfinale i verdens gjeveste klubbturnering.

For at denne drømmen skal bli til virkelighet, må de slå AC Milan på bortebane. Noe som virker helt usannsynlig.

– For oss var det stas å bare komme dit. Det å få lov til å spille på stadion der (San Siro), var stort for oss, forteller Steffen Iversen.

Steget ut i Europa

Rosenborg er allerede historiske i norsk sammenheng. Året før bryter de en barriere, da de som første norske lag kvalifiserer seg til mesterligaen – turneringen der de virkelig store møtes.

Trønderne slår ut tyrkiske Besiktas i kvalifiseringen og møter Spartak Moskva, Legia Warszawa og Blackburn i gruppespillet. En forholdsvis god trekning for Rosenborg, men de klarer akkurat ikke avansement. De ender på tredjeplass, ett surt poeng bak andreplassen.

Men likevel har noe skjedd på Lerkendal.

– Hadde for mye respekt

Til tross for fullstendig dominans hjemme i Norge, har Rosenborg før 1995, mislyktes gang på gang når det gjelder å komme seg ut å spille i Europa.

– Vi må bli bedre i angrep. Det er der vi først og fremst svikter sammenlignet med de beste lagene i Europa, sa Rosenborg-trener Nils Arne Eggen.

Fra 1988 og frem til 2004 vinner de serien hele 15 ganger, hvorav 13 av seriemesterskapene kommer på rad. I tillegg vinner klubben seks cupmesterskap. Ting har virkelig falt på plass for Eggen og Rosenborg.

Men midt i den trønderske festen, er det én ting som mangler. Drømmen om å få spille mot de beste i Europa.

– Vi hadde for mye respekt for de lagene vi møtte. De var liksom for «gode», mimrer Nils Arne Eggen.

– Vi trodde vi måtte være så forsiktige, og plutselig så skulle vi liksom gjøre noe annet enn det vi gjorde på Lerkendal.

Slår ut Panathinaikos

Nytenkning måtte til Trondheim.

– Jeg bestemte, på vegne av laget, at da vi møtte lag på bortebane i Europa, så skulle vi gå ut på banen å gi de problemer. Akkurat som da vi gikk ut på matta på Lerkendal. Vi skulle angripe dem, ikke motsatt, forteller Eggen.

Det var store lag Rosenborg møtte. Trønderne imponerte da de slo ut semifinalistene fra året før, greske Panathinaikos, i kvalifiseringen til mesterligaen i 1996.

– Jeg sa til spillerne: Vi kan ikke bry oss om navn. For tenk om vi bare hadde møtt engelske lag, og så hadde alle hett Churchill. Da hadde de antagelig vært gode, spøker Eggen.

Høsten 1996

Ingen forventer at Rosenborg skal ta seg videre fra gruppespillet i 1996. Porto, AC Milan og IFK Göteborg er lagene Nils Arne Eggens menn trekker.

Mesterligahøsten starter på best tenkelig vis. Trønderne tar endelig en seier på bortebane da de slår IFK Göteborg 3-2 i den første gruppespillkampen.

Deretter går det tråere.

I september kommer de italienske gigantene, AC Milan, til Lerkendal. Stjernelaget vinner 4-1. En tung, men kanskje ikke uventet smell for trønderne.

Rosenborg taper begge sine kamper mot Porto, som er suverene denne høsten. De avgir kun to fattige poeng i hele gruppespillet, da de spiller uavgjort mot Milan i nest siste kamp.

Rosenborg vinner også hjemme mot IFK Göteborg, men må altså vinne på San Siro for å sikre avansement.

– En avgjørende kamp

Klubben til Silvio Berlusconi, og som mange ser på som et kjøpelag, trenger bare uavgjort for å gå videre til kvartfinalen.

– Det var en avgjørende kamp for begge lag, sier Nils Arne Eggen.

Den skal spilles på AC Milans hjemmebane. Et lag som var så store i 1996, at vi nok ikke helt forstår det.

Perioden før møtet med Rosenborg har vært klubbens nye storhetstid. Laget har hele fem finaleplasser i de gjeveste europacupene å slå i bordet med de siste sju årene. I 1994 vinner de mesterligaen.

Det å skulle nå sluttspillet også dette året, virker lett for de italienske gigantene. For på motsatt banehalvdel står Rosenborg fra Trøndelag og lille Norge.

– Det at vi måtte vinne, men at AC Milan kunne klare seg med uavgjort, gjorde nok at mange hadde gitt opp håpet om å greie en kvartfinale, forteller Harald Martin Brattbakk.

– Ut å ha de morsomt, gutta!

Tilbake til desemberkvelden i 1996. Rosenborgspillerne sitter i garderoben. De tripper. De skal snart ut på matta, ut på selveste San Siro å spille en meget viktig kamp. Kanskje den viktigste i klubbens historie.

Men først skal trener Nils Arne Eggen ha sitt vanlige spillermøte.

– Til Nils å være, så var han fryktelig rolig før kampen. Han holdt egentlig ikke noe spillermøte. Han sa til oss: – Ut å ha det morsomt, gutta!, forteller Steffen Iversen.

– Da begynte det å snike seg inn en følelse, i hvert fall hos meg, at kanskje ikke dette var helt umulig, legger Iversen til.

Kan Rosenborg greie det ingen har tro på, og heller ikke forventer? Kan de slå selveste AC Milan?

– Nils Arne Eggen overbeviste oss om at det faktisk var mulig å slå AC Milan, mimrer Harald Martin Brattbakk.

Hvordan Nils Arne Eggen greide det, er uvisst.

Sjokket

AC Milan dominerer kampen i starten. De har ballen mye, men Rosenborg greier å hindre italienerne fra å skape de helt store sjansene.

Men så, etter 29 minutter, sjokkerer Rosenborg. Harald Martin Brattbakk sørger for 1–0 til gjestene.

Lagene går til pause med 1-1. Christophe Dugarry setter inn utligningen for hjemmelaget på overtid i første omgang.

Et resultat AC Milan er fornøyde med. Men Rosenborg trenger seier.

– Etter 70 minutter ser jeg at Vegard (Heggem) går på løp, og jeg treffer godt med pasningen, forteller Brattbakk.

Ballen treffer hodet til Heggem, og plutselig er Rosenborg i ledelsen igjen.

En ledelse som står seg. Rosenborg er videre i mesterligaen, det italienske storlaget er slått ut. Mirakelet er et faktum.

– Gåsehud

– Jeg husker veldig godt da vi skulle kjøre fra stadion. Hele laget sitter i bussen, og vi ser flere tusen supporter fra Italia stå utenfor. Vi tenker: Herregud, nå sitter vi i saksa, forteller Steffen Iversen.

– Men så åpnet det seg plutselig en vei for oss, og alle italienerne stod å klappet til oss da vi kjørte bortover veien. Da fikk man gåsehud. Etter at vi hadde passert, så vi at veien bare lukket seg igjen. Da skjønte vi at det ikke var vi som var i trøbbel, men AC Milan, smiler Iversen.

Våren 1997 møter Rosenborg Juventus over to kvartfinaler. Dette italienske laget blir for tøffe for trønderne. Rosenborg greier 1-1 hjemme på Lerkendal, men taper 2-0 borte.

Men likevel har Rosenborg skrevet historie og tent et håp i fotball Norge. Man kan få til alt man tror på.

– Alt i fotball handler om din egen dyktighet. Hvis den er god nok, så slår du alle, fastslår Nils Arne Eggen.

• Se Se dokumentaren «Best i verden: Rosenborg og mirakelet i Milano» her.