Fourcades hemmelighet

Han er i sin livs form, Martin Fourcade. Den franske skiskytteren startet VM i Holmenkollen med fire strake verdensmestertitler. 27-åringen har vist ting i løypa og på standplass man knapt trodde var mulig.

I dag kan han bli historisk - for ingen har noen gang tatt alle de fire individuelle gullmedaljene i et VM.

– Jeg vet jeg kan gjøre det. Men det er 29 andre menn som kan gjøre det også. Jeg kjemper ikke for å bli historisk. Mitt mål er å være en fornøyd mann, og det er jeg allerede, forteller Fourcade til NRK.

Han sitter i midten på podiet etter å ha vunnet normaldistansen. Omringet av internasjonal og norsk presse, og svarer på de samme spørsmålene for n'te gang. Men smilet er der fortsatt. Selvtilliten større en noen gang.

– Ikke uslåelig

Det var ikke (helt) gitt at Fourcade skulle bli årets VM-konge - selv om han har herjet i verdenscupen. Frankrikes landslagssjef, Stéphane Bouthiaux, mener seieren på mixed stafetten gjorde resten av medaljene mulige.

– Da vi begynte VM på den måten, kunne vi surfe videre på bølgen. Martin var usikker på formen, fordi han var syk noen dager før han kom hit, og han trengte den stafetten for å få selvtillit. Da han så hvor bra han var da, ble han mye roligere, forklarer han.

Men det ligger også mye mer bak det hele. Mye mer.

Publikum i Holmenkollen er blitt vant til å se Fourcade og Frankrike juble høyest. Snyte de norske herrene for gull på hjemmebane og et møte med kong Harald. Fordi han har gått fra alle i de samme løypene han trente i i sommer, da han flyttet til Oslo for å forberede seg. Og fordi han rett og slett liker Norge så godt.

Noe av grunnlaget for et vellykket VM bla faktisk lagt ute på stadion i Holmenkollen.

– Ingen er uslåelig, ikke jeg heller. Men jeg er selvsikker i løypa og jeg vet hvordan jeg gjør mitt beste, og det er vanskelig å vite. Jeg prøver bare å nyte dette og ikke stille så mange spørsmål rundt hvordan, sier han sympatisk.

Hardt arbeid

Men man stiller seg likevel spørsmålet. Hvordan ble Fourcade faktisk så god at han klarer å vinne fire strake gull i et VM? Ole Einar Bjørndalen-god. Så god at han har vunnet like mye som hele Norge (!) siden han tok sin første verdenscupseier i 2010. Så god at man nå kan se skiskyting direkte på TV i Frankrike.

NRK har allerede sett nærmere på hvordan han tør å teste ut nye ting i renn, men det skal mer til for å bli suveren i marginidretten skiskyting.

– Hva er hemmeligheten bak din suksess?

– Jeg tror ikke det er noen hemmeligheter i sport. Er det én ting jeg har lært, er det det. Eller det er ikke det eneste jeg har lært i løpet av årene da, men noe av det, svarer Fourcade og smiler med de nøttebrune øynene.

– Da jeg var ung og broren min var langt bedre, spurte jeg ham om hva som var hemmeligheten noen ganger. Det jeg lærte var at det handlet om hardt arbeid og være fornøyd med livet du har. Det er hemmeligheten. Det ikke noe magisk, fortsetter han.

Er det sant? Ingen hemmeligheter? Noe gjør han uten tvil rett.

Dårlig skytter

Fourcade begynte tidlig å gå på ski. Sammen med den fire år eldre storebroren, og nå landslagskollega, Simon Fourcade. Allerede som 17-åring ble han oppdaget av det franske landslaget og trener Bouthiaux. Han har nå kjent Fourcade i 10 år.

– Det er helt sikkert noen hemmeligheter. Men jeg vil ikke dele dem, det er helt sikkert, sier Bouthiaux og ler.

Det er kanskje ikke rart han er så blid. Men unntak av herrestafetten, har jo Frankrike tatt medalje på samtlige øvelser i Kollen. Vive la France!

– Når Martin er i denne formen, er det vanskelig. Skyter han rent, kan ingen slå ham, mener Bouthiaux.

Frankrikes skytetrener, Siegfried Mazet, letter litt mer på sløret. Han husker godt da de oppdaget talentet Fourcade hadde.

– Vi så potensialet hans veldig tidlig. Han var veldig god til å gå på ski allerede da han var junior. Skytingen var riktig nok ikke så bra. Det var vanskelig for ham og i junior-VM gikk det aldri så godt. Men laget visste at han ville bli bedre så fort han skjøt bedre, sier Mazet til NRK.

Derfor fikk han plass på rekruttlandslaget i 2008, 20 år gammel. Det tok ikke lang tid før fremgangen kom.

– Da begynte han selv å forstå at han kunne bli veldig god, forklarer Mazet.

Og det er kanskje der mye ligger. Det å ha troen på seg selv. Den første OL-medaljen kom i Vancouver i 2010. Med sølv på fellestarten.

Problemer med broren

Men OL-sølvet bød på også på enkelte problemer innad i laget. Kanskje noe uventet med storebroren.

– Storebror Simon ønsket å ta medalje i OL, og kunne gjøre det. I stedet gjorde Martin det. Jeg tror det skilte dem litt. Han var ikke sjalu, men det ble litt komplisert etter det. Det var vanskelig å akseptere at lillebror var bedre, forteller treneren.

Det bekreftes av Simon Fourcade selv.

– Det var min drøm å oppnå det han gjorde, og jeg hadde jobbet hardt for det. Så kommer lillebroren din og tar det. Det var komplisert. Vi hadde litt problemer i to år, men så skjønte jeg at det handlet om hva jeg kunne oppnå og ikke gi ham skylda for at jeg var dårlig, sier han åpenhjertig.

Han understreker at de nå både er gode venner - og konkurrenter. Selv om de aldri bor på rom sammen under samlinger.

– Nå slår han jo alle andre også, så da er det greit. Nå er jeg bare glad jeg viste ham skiskyting. Det er klart jeg er stolt av det han oppnår, legger Simon Fourcade til.

Treneren Mazet mener problemer med broren gjorde lillebror Fourcade enda sterkere.

– Martin har forstått at man må skille jobb og familieliv. Han glemmer ikke at broren er på samme lag, men først og fremst tenker han på seg selv. Han konsentrerer seg om det, sier han.

Så broren har bidratt på veien. Men det holder da vel ikke med en god storebror for å bli best i verden? Selv om Johannes Thingnes Bø kan være enda et eksempel på det.

En annen fransk skiskytterlegende, Rafael Poirée, har fulgt Fourcade tett. Fra veien til god langrennsløper til komplett skiskytter.

– Han er veldig reflektert og vet hva han vil i livet. Han kan nå tilpasse seg en hver situasjon. Selv om han har en plan fra start, så kan han endre det underveis. Det er det ikke så mange som klarer. Vi har ikke sett en slik skiskytter, mener Poirée.

– Dessuten elsker han media og alt som følger med det å være skiskytterstjerne. Også er han en dårlig taper, fortsetter han.

Skyting en lek

Også har man den mentale biten. En egenskap som kanskje er enda viktigere i skiskyting enn en del annen idrett.

– Han er selvfølgelig mentalt sterk. Spesielt på standplass, og på siste skyting. Det er jo ofte der du får medaljen, eller mister den. Men Martin elsker å være i den situasjonen. Å leke seg. Å skyte er en lek for ham, og han er alltid klar for det, forklarer Mazet.

– Han sier selv han ikke tenker på å bli historisk. Stemmer det?

– Jeg tror at etter å ha vunnet tre individuelle, så er det helt sikkert noe han har i tankene. Før VM gjorde han nok ikke det, men nå er han i posisjon til å gjøre noe ingen har gjort før. Han bruker nok det som motivasjon, tror treneren.

Uansett. Når historiebøkene om skiskyting skal skrives, kan man ikke unngå i nevne Martin Fourcade. Han har sagt han skal holde på i minst to år til, til OL i Sør-Korea. Så skal datteren og kona få sin del av mannen de i flere år har delt med mange andre.

Så var det egentlig en hemmelighet bak Martin Fourcades suksess? Vel, det er heller usikkert. Men én ting har han i hvert fall:

– Talent! Det er ikke så mye jobben han har lagt ned, for jeg har lagt ned den samme jobben. Det handler bare om talent. Han er god til alt når det kommer til skiskyting, sier broren Simon Fourcade.

Når fellestarten går i dag klokken 16.00, kan dette enorme talentet altså bli historisk. Det kan i den sammenheng nevnes at Frankrike ble nummer ni på gårsdagens stafett.

Fourcade skjøt feilfritt, men tok en «søndagstur» i løypa da medaljesjansene allerede var over. Det kan ha vært greit å spare på kreftene.