– En skiløpers verste mareritt

I ett sekund trodde Martine Ek Hagen hun skulle dø, da utedoen hun satt på plutselig ble heist til værs. Den to år gamle skrekkopplevelsen fra Lillehammer er nok likevel å foretrekke framfor det som har skjedd denne vinteren.

For selv om det ikke involverer nær døden-opplevelser, oppsummere hovedpersonen det hele slik:

– Det er en skiløpers verste mareritt å få en sånn runde midt i sesongen. Så man tenker kanskje at det er det verste som kan skje.

Du har kanskje lagt merke til det. Selv om norske kvinner også i år har forsynt seg grovt fra premiebordet i internasjonalt langrenn, er det navn som har manglet på listene. Og ikke bare Marit Bjørgens navn.

Syk, syk, syk

Siden Martine Ek Hagen brøt jaktstarten under verdenscupåpninga i Kuusamo, har heller ikke hun vært å finne på en eneste resultatliste.

24-åringen fra Ytre Enebakk var en av dem som skulle danse litt på bordet i Bjørgens fravær. Ta det neste steget.

«Det neste steget» for hennes del, ville betydd det siste steget helt opp i den ypperste verdenseliten. Martine Ek Hagen har nemlig tre gull fra U23-VM. Og sist vinter tok hun to 12.-plasser under VM i Falun.

Men dette er hva som i stedet har skjedd:

– Sesongen startet med at jeg ble syk allerede før åpningsrennet på Beitostølen. Jeg fikk bihulebetennelse da. Så var det å prøve å trene seg opp igjen og dra til Kuusamo, begynner hun.

I Kuusamo fullførte hun de to første etappene i minitouren – med skuffende resultater.

– Jeg brøt det siste skirennet der fordi jeg ikke følte meg bra. Jeg tror det ble litt tøff start, at sykdommen på Beitostølen satt mer i enn det jeg trodde. Så dro jeg hjem og forberedte meg til Lillehammer. Da følte jeg egentlig at kroppen begynte å spille litt på lag, sier hun.

DNF

Likevel ble det en ny «DNF» – Did Not Finish. På godt norsk – Martine Ek Hagen brøt igjen.

– Jeg hadde to fall. Jeg brakk staven. Den andre gangen jeg falt, slo jeg hodet. Det var ganske hardt der. Det er ikke noe å lage drama av, men jeg valgte å ikke gå stafetten dagen etter. Og det gikk noen dager før jeg var i normal trening igjen, forteller hun.

Uten resultater, var hun ute av verdenscuplaget. Veien tilbake skulle gå via skandinavisk cup i Vuokatti i desember.

– Jeg følte meg i bra slag og måtte gå fort der hvis det skulle bli Tour de Ski. Så setter jeg meg på fly og er en hel dag på reise. Og når jeg våkner opp i Finland, er jeg blitt syk. Da var det bare å ta flyet hjem igjen, sier Martine Ek Hagen.

Og så ler hun. Han har den evnen, hun ler selv når det egentlig ikke er noe å le av.

Igjen ble det en periode med bihulebetennelse. Men den slags går jo over. Etter hvert kom hun i gang med treninga – igjen. Så skulle hun til Östersund for å gå skandinavisk cup den andre helga i januar.

– Dagen før jeg skulle dra dit, så fikk jeg halsbetennelse, sier hun.

Og så ler hun igjen.

– Så kort oppsummert: bihulebetennelse, fall med påfølgende hodepine, ny bihulebetennelse og halsbetennelse?

– Ja.

– Hvordan har det vært?

– Akkurat nå går det bra igjen, så da våkner jeg vel kanskje opp dagen før NM med …, sier Martine Ek Hagen, lar det henge i lufta og bryter ut i en ny latter.

Dårlig TV, bra TV

Hun har ikke tatt seg bryet med å telle opp antall treningsdager som er tilbrakt på sofaen. Men nå føler hun seg klar for NM i Tromsø, som starter neste torsdag.

– De dagene jeg har trent, og ukene der jeg har vært frisk, har jeg fått trent mye bra. Heldigvis har det vært veldig fine forhold, så jeg har fått gått mye på ski og utnyttet dagene, påpeker 24-åringen.

Hun ser framover.

– Når man først ligger der, er det ikke så mye man får gjort. Det hjelper ikke å grave seg ned, så man får bare se på neste mulighet som kommer og tenke at det eneste man får gjort er å ligge på sofaen og se dårlig TV – og mye bra TV, jeg har jo sett mye skirenn, og da får man lyst til å komme seg ut og bli fort frisk!

– Hva er drømmescenariet for det som gjenstår av den sesongen?

– At jeg skal holde meg frisk og at jeg responderer såpass på treninga jeg har gjort at jeg kan overraske litt på slutten, og gjøre det såpass bra i NM at jeg får være med på det som skjer. Men jeg har ikke så høye forventninger. Jeg tar dag for dag og ser hvordan kroppen er. Går jeg ikke bra i NM og jeg ikke har det grunnlaget som skal til, har jeg ikke noe i verdenscupen å gjøre. Og da må jeg bare fortsette å trene meg opp.

– I din fase av karrieren håper man å ta et steg for hvert år, er det løpet litt kjørt for den sesongen her?

– Eh, ja. Totalt sett blir det nok ikke mitt livs sesong, men jeg håper å kunne komme tilbake til i hvert fall normalt gjenge på slutten.

Nesejobb

Etter sesongen skal det uansett tas konkrete grep som skal redusere sykdomsrisikoen. Nærmere bestemt skal det gjennomføres et kirurgisk inngrep.

– Jeg skal operere nesen til våren, så da håper jeg å bli kvitt problemene, forteller hun.

– Hva vil det si å operere nesen?

– Det er ikke jeg noen spesialist på. Men jeg har vært på noen undersøkelser og de skal i hvert fall åpne opp og rette opp på noen skjeve ganger og skillevegger. Jeg har ikke helt satt meg inn i detaljene, men jeg vet jeg er i gode hender, sier Martine Ek Hagen, fulgt av en liten pause.

– Det er ikke plastisk operasjon, liksom ... Det er medisinske årsaker!

Så runger latteren igjen.

Kanskje blir det rett og slett god stemning i Tromsø i neste uke.