Vukicevic gjør comeback - satser mot OL

Det smeller så ekkoet ljomer i den ellers tomme hallen i Bærum Idrettspark.

Christina Vukicevic Demidov løper rett inn i tjukkasmadrassen som er satt opp mot veggen, snur seg og jogger tilbake. En ny spurt. Hundre meter.

Han som står på sidelinjen nikker fornøyd.

– Det ser bra ut så langt, konkluderer Petar Vukicevic.

Far og datter er gjenforent igjen.

Det er over tre år siden de brøt samarbeidet, og nesten like lenge siden Norges beste hekkeløper gjennom tidene tilsynelatende avsluttet karrieren.

Nå er de i gang med den store testen. Snart skal Vukicevic Demidov løpe hekk foran sin far.

Hun har trent for dette i syv måneder. Han skal gi sin dom på om hun er klar for comeback.

La egentlig aldri opp

– Jeg mistet kjærligheten for friidretten i noen år, men i september i fjor begynte den å blomstre igjen, sier Vukicevic Demidov.

Det er lenge siden vi så henne sist. Bortsett fra noen ekspertjobber på tv, har hun holdt en lav profil de siste årene.

Noen har nok lagt merke til hvordan treningsvideoene på 28-åringen populære instagramkonto stadig har blitt litt mer avanserte det siste halvåret. Det stemte til slutt ikke helt overens med statusen som pensjonert hekkeløper.

Nå har hun bestemt seg for å fortelle at hun har brukt de siste syv månedene på å trene for å gjøre comeback.

– Jeg har på en måte aldri virkelig lagt opp, bare tatt en veldig lang pause. Men nå kjenner jeg at jeg virkelig har lyst til å gjøre dette. Lysten er det eneste som har manglet før, sier Vukicevic Demidov.

Karrieren ble brått avsluttet for 28 åringen, som er oppvokst i Akershus, etter friidretts-EM i juli 2012, et mesterskap som gikk helt skeis for henne.

Ektemannen Vadim Demidov er den første hun forteller det til.

De sitter i leiligheten i Tyskland når hun sier at nå vil hun ikke konkurrere mer, hun orker ikke. Hun er lei av friidretten og livet som toppidrettsutøver. Hun føler hun har lagt ned så mye arbeid, fått lite igjen. Hun sliter med skader, det er lenge siden hun har prestert og rundt henne er det en del konflikter.

– Jeg hadde det ikke bra da. Privat var ting i orden, men sportslig var det ikke noe gøy. Jeg visste jeg ikke hadde en sjanse til å nå en finale, uansett hva jeg gjorde, og det er ikke moro når man har blitt nummer fire i EM, forteller Vukicevic Demidov.

To og et halvt år senere er ektemannen igjen den første hun sier det høyt til: hun vil prøve en gang til.

– Jeg skal støtte deg, men er du sikker på at du vil dette? Jeg husker jo sist gang, sier Demidov.

– Jeg vil dette, svarer hun.

Gjenforent med pappa

Det meste er annerledes nå. Motivasjonen, som forsvant fullstendig en gang for litt over tre år siden, er plutselig tilbake. Den er sterk nå. Vukicevic Demidov forteller hun våkner om morgenene og gleder seg til å trene.

– Jeg kjenner virkelig en glede over idretten igjen. Jeg kan dra på trening alene i tre timer og kose meg. Det er veldig godt, sier hun.

Da hun flyttet til Bergen for en tid tilbake ble hun kjent med den tidligere sprinteren Iren Isaksen. De ble treningsvenninner, og det skulle vise seg å bli helt avgjørende.

– Hun har en helt sinnsyk treningsglede, og den smittet over på meg. Hun er en stor del av grunnen til at jeg er tilbake, sier hun.

Da hun hadde bestemt seg for å gjøre comeback, var det en annen ting hun var helt sikker på. Hun måtte ha sin far som trener.

Det var ikke helt opplagt. Etter å ha trent sammen så å si hele livet og alltid opptrådt som en duo, brøt de samarbeidet i 2012, en stund før hun avsluttet karrieren. Det tette og til tider intense samarbeidet hadde tæret på dem.

Etter at hun brøt med faren uttalte hun til pressen at hun heller ville beholde faren sin enn treneren sin, og sa hun ikke trodde hun noen gang kunne bli trent av ham igjen.

Det er også annerledes nå.

– Det tok noen år før forholdet balanserte seg, først til et normalt far og datter-forhold. Vi tok en pause, og i mellomtiden har jeg både giftet meg og flyttet hit og dit. Jeg har fått et mer balansert liv, og et liv utenfor friidretten. Samtidig har også han forandret seg, sier Vukicevic Demdiov.

Faren hadde hatt en anelse en stund da hun i september i fjor ringte for å fortelle at hun hadde begynt å trene som en hekkeløper igjen.

Han var skeptisk.

– Responsen var ikke direkte entustiastisk. Han ba meg trene frem til januar. Da dro vi på treningsleir, og han så meg trene for første gang. Jeg tror han tenkte «jøss, hun kan kanskje komme tilbake», sier hun.

Petar Vukicevic innrømmer at han har vært usikker på om datteren har noe å fare med som hekkeløper lenger.

– Det er det ingen tvil om, og det er jeg til en viss grad fortsatt. Men på treningsleiren så jeg på det hun gjorde at det er mulig. Jeg ser nå at det er mye som ligger til rette for at dette kan bli bra, sier han.

I tiden etter de to brøt samarbeidet i 2012 ble det rettet dopingbeskyldninger mot faren, som friidrettsforbundet henla på grunn av foreldelsesfristen, men det sier hun ikke var en årsak til bruddet. Hun støttet sin far, som hevdet han er uskyldig. I dag er denne saken et tilbakelagt tema for begge.

Den siste testen

Er det realistisk at Vukicevic Demidov kan komme tilbake på det samme nivået hun holdt - eller til og med bedre?

Hun har fylt 28 år, og har hatt minst to år uten spesifikk trening.

Kan kroppen tåle det?

Det er en voldsom belastning å løpe hekk i maksimal fart. Derfor er det kanskje ikke så rart at Petar Vukicevic går nervøst frem og tilbake i Bærum Idrettspark mens datteren gjør seg klar.

– Det er jo spesielt når det er ens egne barn, sier han.

Som den viktigste i en rekke av øvelser skal hun løpe hekk og nesten ta i alt hun klarer. Den siste testen.

– Det jeg er redd for er baksiden av lårene, forklarer hun.

Hun har klart å holde seg skadefri helt siden hun startet å trene i september. Hun har ikke råd til å skade seg nå.

Og så er det jo spørsmålet om farten og teknikken er god nok til at det er vits å gjøre comeback.

Hun stiller seg foran hekkene, trekker pusten, fokuserer. Skyter fart, langer ut og forserer hekk etter hekk.

Det er faren som må tørke svette av pannen når hun kommer i mål. Men bekymringene har vært grunnløse. Teknikken sitter, farten er godkjent og beina kom seg helskinnet gjennom det hele.

– Bra. Kjempebra, sier han.

Satser mot OL

En enorm glede. Det er slik hun beskriver følelsen etter uken med trening og testing hun nå har lagt bak seg.

– Jeg har fått masse selvtillit. Den treningen jeg klarte å gjøre nå er kanskje den viktigste i hele år, sier hun.

– Det blir comeback?

– Ja, helt garantert.

Svarene hun og faren har fått er positive.

– Christina har trent mye hele tiden, og det gjør det enklere for henne nå når hun skal prøve å komme i den formen som kreves for å løpe hekk. Spør du meg, så tror jeg at hun kan klare det, sier Petar.

Vukicevic Demidov vil ikke bare tilbake der hun var.

– Grunnen til at jeg vil tilbake, er at jeg føler jeg har enda mer inne. Jeg tror jeg kan bli bedre enn jeg var, sier hun.

Akkurat når hun skal løpe sin første konkurranse vet hun ikke ennå.

– Men det blir i løpet av sommeren. Kanskje midt på sommeren? Eller kanskje før, eller senere. Da tror jeg i alle fall jeg skal være på et ganske høyt nivå, sier hun og smiler.

– OL i Rio neste år?

– Det er et mål. Men først skal jeg ta en dag og en uke av gangen.

I Sportsrevyen klokken 19.45 søndag kveld kan du se mer om Vukicevic Demidovs vei tilbake.