Var Norges beste – stemplet som «B-spiller» av eget forbund

– Toppsatsing er utrolig krevende, det er viktig med trivsel og økonomi. I det siste har jeg tenkt over det, og for meg har jeg bestemt at jeg skal legge opp toppsatsingen, sier Melanie Stokke til NRK.

De siste årene har hun vært proffspiller og hatt opp mot 260 reisedøgn i året. Det har vært ekstremt krevende økonomisk, og nå har hun innsett at nok er nok.

– Er forbundet en grunn til at du legger opp?

– Nei, men det ville jo vært til stor hjelp hvis jeg hadde fått mer støtte. Jeg har de siste årene stått på for å få økonomien til å gå opp med hjelp fra pappa og sponsorer. Men det ville jo ha hjulpet, sier hun.

– Mangler profesjonalitet

NRK møter 23-åringen på en tennisklubb i Oslo. Stokke er svært kritisk til oppfølgingen hun har fått fra Norges Tennisforbund gjennom karrieren. Som 16-åring reiste hun til Spania for å utvikle seg, fordi hun mener opplegget i Norge er for dårlig.

– Jeg synes opplegget er svakt. Det mangler profesjonalitet fra det jeg er vant til i utlandet. Der har jeg lært meg en annen disiplin, mentalitet og om hva som kreves for å bli best og komme til verdenstoppen, sier Stokke.

Norges Tennisforbund synes det er trist at hun legger opp toppsatsingen. I en e-post til NRK skriver konstituert generalsekretær Aslak Paulsen at de håper at Stokke ombestemmer seg.

– Melanie er en solstråle av en person. Hun er hardtarbeidende og en god rollemodell. At hun nå velger å legge opp syntes NTF er trist. Vi har hatt enorm glede av Melanie i juniorlandslag og på FED Cup og skulle gjerne sett henne i internasjonale arenaer og på landslaget i mange år fremover, skriver Paulsen.

• Les hele svaret fra Norges Tennisforbund i bunnen av saken.

Tirsdag omtalte NRK saken om at Tennisforbundet bruker nesten ti millioner på lønn til administrasjonen, mens støtten til spillerne kuttes. Både NRK og TV 2 har skrevet flere saker om forbundet, blant annet misnøye med idrettssjefens prioriteringer og tidligere generalsekretær Alexander Kjærs bonusordning.

Stokkes tidligere trener, Bruno Serrano, mener forbundet gjør for lite for spillerne. Han mener forbundet skal ha mye av skylden for at Stokke legger opp som 23-åring.

– Hvis hun hadde fått støtte, hadde hun fortsatt vært proff, sier Serrano og fortsetter:

– Jeg vet at hun har slitt lenge med å få støtte og at familien har ofret mye for henne. Hun hadde stort potensial og kunne ha spilt kvalifisering til Grand Slam-turneringene hadde hun bare fått bistand fra Tennisforbundet, sier Serrano til NRK.

Da han jobbet i Norge var Stokke blant de beste i Europa i sitt årskull. Likevel hevder den spanske treneren at Stokke ble overlatt til seg selv.

– Selv ikke da hadde vi noe støtte fra forbundet. Jeg skjønner at de er unge, og at du er god som 14-åring betyr ikke at du kommer til å bli proff. Men de overså talentet hennes, sier Serrano.

Det er feil, mener Aslak Paulsen, men han mener det er et valg hun gjorde ved å flytte fra Norge.

– NTF har alltid sett Melanie som en hardtarbeidende spiller med et potensial. Som nevnt tidligere så valgte de å reise til Spania tidlig der ansvaret for spillerutviklingen har lagt sammen med trenere og pappa Tom, kontrer han.

B-spiller

Nå er Stokke rangert som nummer 456 i verden og er Norges nest beste kvinnelige tennisspiller. I april 2018 var hun på 261. plass på verdensrankingen og var da Norges beste spiller.

– Jeg ble sett på som en B-spiller da jeg var som best, sier Stokke.

Norges Tennisforbund har nå kuttet ordningen med spillerstøtte, men brukte en matrise for å gi støtte til spillerne før den ble avviklet i 2020. Der ble spillerne plassert i kategori A (120.000 kr) og kategori B (70.000 kr). I tillegg fikk noen juniorer 60.000 i utviklingsstipend. NRK vet at det har vært misnøye med hvordan pengene fordeles. Kritikken går på at forbundet bruker tilsvarende matrise som nasjoner med langt flere proffspillere enn Norge.

– Det blir som at det Det spanske skiforbundet skal bruke samme modell som det norske. Men det går jo ikke, det er ikke like mange skiløpere her, sier Bruno Serrano, og fortsetter:

– Tennisforbundet har pengene og de har et par spillere. Melanie beviste at hun var god nok, men støtten kom aldri, sier Serrano.

Det er forbundets landslag- og spillerstøttekomité (LSK) som har avgjort hvem som får støtte. Jørgen Vestli er leder for komiteen, og sier at matrisen er laget på bakgrunn av en studie gjort over en tiårsperiode. Der undersøkte man hvor de 100 beste spillerne i verden befant seg i alle aldre fra de var 13 år, og at denne danner grunnlaget for om du er en A-spiller eller B-spiller. Vestli sier at de har justert matrisen litt.

– Noen år har det fungert veldig bra og noen år har det ikke vært helt optimalt, men det som har vært bra er at det aldri har trengt å være noen spekulasjoner om hvem som får tilbud om støtte eller ikke da det har stått veldig svart på hvitt, skriver Vestli i en e-post til NRK.

Dyr satsing

Å leve som proffspiller er svært kostbart og Stokke anslår å ha brukt mellom 700.000 til en million kroner i året. Spillerne må betale for reiser til turneringer, fly, hotell og trenere, blant annet.

Ifølge WTA har Stokke spilt inn 70.953 dollar (drøye 700.000 kr etter dagens kurs, før skatt) siden hun ble proff i 2013. Det er nok til å dekke ett års satsing på toppnivå

Utgiftene har faren og private sponsorer dekket.

– Uten dem hadde jeg ikke vært der jeg var. Da hadde jeg ikke hatt muligheten til å reise, det er ekstremt viktig hvis du skal bli en proffspiller. Uten dem hadde jeg vært en hobbyspiller, sier Stokke.

En ting er den økonomiske støtten, men flere av Norges beste tennisspillere opplever at de ikke får oppfølging fra Norges Tennisforbund sportslig. Stokke forstår at NTF ikke kan finansiere hele satsingen, men skulle ønske at de brydde seg i større grad.

Norges Tennisforbund har et budsjett på like over fire millioner til toppsatsing, landslag og internasjonale turneringer.

– Det sier seg selv at NTF ikke kan fullfinansiere utøveres satsing.
Vi håper selvsagt at sponsorer melder sin interesse for å bidra. Da vil NTF ha andre rammer å forvalte. At utøvere er skuffet over hva NTF kan bidra med får stå for deres regning. Om de hadde satt seg inn i NTFs budsjetter så hadde de mest sannsynlig fått en bedre forståelse av NTFs disposisjonsmuligheter, sier Paulsen.

Fikk avslag

Ikke alle er så heldige å få sponsorer eller foreldre som kan spytte inn millioner i tennissatsing. Nå håper Stokke på en real endring i forbundet, og at de innser hva som er det beste for spillerne.

Selv takket hun nei til støtte siden vilkårene var så dårlige for spilleren.

– Det var ingen oppfølging fordi jeg valgte å trene utenlands og kjøre mitt eget løp. At faren min ikke godtok spillerkontrakten, som jeg også mener ikke er rettferdig eller fordelaktig for spilleren, var også en av årsakene. Likevel tenker jeg at vi er et såpass lite land med få spillere som tør å satse og gå «all in» at de burde ta bedre vare på de spillerne.

I andre nasjoner benyttes stipendordninger slik at spillere står fritt til å velge treningsopplegg. Eks-trener Bruno Serrano mener det er umulig å bli god i Norge og at spillere må reise til utlandet for å utvikle seg.

Stokke deler sine opplevelser med håp om å bidra til at det skjer endringer i Norges Tennisforbund, slik at kommende generasjoner får bedre oppfølging.

– Folk må innse at toppspillere trenger mer støtte. De kan ikke stå i det hvis de ikke får støtten de trenger. Det må bli forbedringer.

– Man klarer ikke i det lange løp alene, det har jeg til slutt erfart, drivkraften i deg tappes, og derfor vil jeg dele min historie og erfaringer så norsk tennissatsing og spillerstøtte kan endres til noe positivt, sier Stokke.