OL-regningen firedoblet sist – direktøren sikker på at det ikke skjer igjen

– Det som er annerledes fra for eksempel Lillehammer til nå, er at vi har klare kravspesifikasjoner fra IOC (Den internasjonale olympiske komité) som gjør det enklere å budsjettere. I tillegg satte bystyret av mer enn 100 millioner kroner for at vi skulle komme frem til et godt og gjennomførbart konsept, men også for at vi skulle gjøre gode kostnadsanalyser, sier direktør for Oslo2022, Eli Grimsby.

Lillehammer-OL skulle koste det offentlige 1,8 milliarder kroner, men endte med en prislapp på 7,3 milliarder. Også London-OL i fjor sommer ble fire ganger dyrere enn britene hadde regnet med.

Ingen av disse kan imidlertid måle seg med budsjettsprekken russerne ser ut til å gå på for neste års vinter-OL i Sotsji. Regningen ser ut til å komme på 300 milliarder kroner – også det en mangedobling fra de opprinnelige planene.

Gjennomgangstonen er at de aller fleste OL har blitt betydelig dyrere enn først antatt.

• Les også: Tror Oslo-OL gir byen og landet mange muligheter

Mener Norge er bedre rustet

NRK.no skrev søndag om flere personer i det norske og internasjonale fagmiljøet som med henvisning til forskningen gikk hardt ut mot den samfunnsøkonomiske analysen gjort av Oslo2022.

Der OL-etaten mener lekene vil føre med seg milliardgevinster gjennom blant annet bedret folkehelse og økt turisme, mener forskerne at disse effektene nesten uten unntak uteblir i den skala OL-arrangører opp gjennom historien hadde håpet på.

Grimsby ser imidlertid klare forskjeller mellom prosessen rundt Oslo-OL og tidligere arrangementer. Forutsatt at lekene blir gjennomført utfra konseptet «Games in the City» som hun og resten av OL-etaten har lagt opp til, mener hun overslaget på 20-24 milliarder kroner gir et høyst reelt bilde av hva totalregningen vil komme på.

– Vi har brukt mye tid på å gjøre kostnadsanalyser. Den eksterne kvalitetskontrollen har sluttet seg til våre kostnadsoverslag. I tillegg vet vi at staten vil kvalitetssikre overslagene som vi eventuelt oversender. Norge har i større grad enn andre land en veldig presis og nøyaktig måte å gjøre kostnadsberegninger på i en tidlig fase, sier hun.

– Snøballen begynner å rulle

Professor i samfunns- og sportsøkonomi, Harry Arne Solberg, mener mønsteret fra tidligere OL-arrangører er tydelig. Det «normale» er at sluttregningen er to til tre ganger høyere enn de opprinnelige estimatene. Han mener det er flere grunner til dette.

– Motivet når man skal selge inn noe slikt til myndighetene er at kostnadene skal se minst mulig ut, og gjerne også at inntektene skal fremstå mest mulig lukrative. Når man har fått arrangementet, så har man ikke lenger dette motivet. Etter hvert kommer det mange som vil mele sin egen kake, som for eksempel å oppgradere lokal kommunikasjon. Da begynner snøballen erfaringsmessig å rulle, sier han.

Det er nemlig mange deler av samfunnet som bruker OL til å få ekstra midler. Dermed blir også sluttregningen en helt annen enn først antatt.

– Mange, for eksempel forsvaret og politiet, vil være med. Men da må de ha ekstra bevillinger for å oppgradere ditt og datt som ellers måtte ventet lenge, sier Solberg.

Elvestuen har troen

En av OLs mest fremtredende forkjempere er byråd for miljø og samferdsel i Oslo, Ola Elvestuen (V). Han er kjent med at mange tidligere OL-arrangører har gått på en solid økonomisk smell.

– Nettopp derfor har vi gjennomført et så grundig arbeid med søknaden gjennom en egen etat. VI har også hatt en ekstern kvalitetsikrer som har gått gjennom tallene og støtter opp om de grunntallene som er utredet fra Oslos side. Riktignok mener de vi bør øke usikkerhetsavsetningen noe, og derfor har vi også økt dette med to milliarder kroner, sier Elvestuen.

– Tror du tallene som nå er lagt frem holder?

– Det er de beregningene vi har, og det er gjort et grundig arbeid i forhold til hvordan dette skal gjennomføres, sier Elvestuen.

• Les Elvestuens Ytring-kronikk: «Et nytt samlende OL»
• Les Amundsens Ytring-kronikk: «Vi trenger ikke et OL»