– Han kan sjokkere verden i dag

– ​Husk, jeg bare har drevet med denne sporten i tre år. Det er rimelig spesielt for meg å være her, sier Andre De Grasse til NRK – med stjerner i øynene.

Den totalt ubeskrevne canadieren har på utrolig vis seilt opp som en av medaljekandidatene på selveste 100-meteren i VM. Studenten fra Ontario har aldri deltatt i Diamond League. For ni uker siden hadde ingen hørt om ham.

NRK møter den 176 centimeter høye unggutten mellom de massive betongveggene under «Fugleredet» i Beijing. Den overraskende tynne sprinteren er fortsatt svett etter å ha gått enkelt videre til semifinalen i VM på tiden 9,99.

Det var første gang han konkurrerte mot verdenseliten.

– Jeg snakket ikke med noen av de andre løperne, de var liksom i sin egen verden. Jeg var nervøs på oppvarming, sier han med et lite smil.

Spår De Grasse-sjokk

20-åringen er beskjeden i pressesonen. Han ser ned i bakken mens han svarer. Men misforstå ikke: De Grasse er livsfarlig når startskuddet går.

– Han kan komme til å sjokkere folk her på søndag, sier lagkamerat Aaron Brown kontant til NRK.

– Tingen med ham er at han er så ny i friidretten. Så han tenker ikke for mye. Han føler ikke noe press, rett og slett fordi han ikke forstår dette. Jeg tror hva som helst er mulig for ham. Han kan virkelig gå ut og ta folk med storm, sier han og klasker landsmannen på skulderen.

De Grasse er nemlig helt fersk på sprintbanen.

Hverdag med dop og vold

Han løp sin første 100-meter så sent som i mai 2012. På det tidspunktet var han på vei ut på skråplanet, ifølge en portrettartikkel i Orange County Register.

– Det var mye vold i området jeg vokste opp. Jeg drev med dop og masse andre greier. Jeg hadde ingen plan. Jeg var på vei i feil retning, sier De Grasse til avisa.

– Jeg skulle egentlig bli basketspiller. Men så ble skolelaget mitt lagt ned, og nå står jeg her i stedet, utdyper han overfor NRK – og våger seg frampå med et lite glis.

Historien går ut på at han møtte opp nærmest tilfeldig på skolens friidrettsbane, i baggy basketshorts og en vanlig T-skjorte. En sprinttrener fikk det for seg at han skulle teste ut basketspilleren, og De Grasse fikk låne piggsko.

Mens de andre løperne la seg ned i startblokkene, stod De Grasse oppreist, halvveis vendt mot mannen med startpistolen.

– Det var sånn vi pleide å stille opp når vi hadde løpetrening på basketen, ler han.

Han løp på 10,90 den dagen.

Det hadde for eksempel holdt til pallplass i årets NM.

– Friidretten reddet meg, sier han i dag.

Gikk på «gullmaskinen» USC

Trener Tony Sharpe var til stede på banen første gang De Grasse løp, og så med en gang det han kaller et «magisk» talent.

– Jeg advarte ham om doptester. At han ikke kunne fortsette å bruke marihuana. Og at jeg skulle lære ham å bruke startblokk, sier treneren til Orange County Register.

De Grasse ble en del av et av verdens beste løpermiljø, på University of South California. Skolen er kjent for å produsere OL- og VM-vinnere på løpende bånd – både i friidrett, svømming og andre idretter.

Etter tre år var den nervøse gutten klar til å få en samlet friidrettsverdenen til å måpe.

Gjennombruddet

– Jeg tenkte ikke så mye over det i starten. Løp for løp begynte han å bevege seg nedover mot ti blank. Og så … bang, sier den norske hekkeløperen Amalie Iuel.

21-åringen går også på USC, og var til stede på stadion 12. juni, da den litt sjenerte treningskameraten hennes eksploderte inn i friidrettsverdenens bevissthet.

– Ingen på tribunen kunne tro sine egne øyne. Jeg var helt forbløffet, det var bare helt sykt. Etter 100-meteren tenkte du bare «ok, det der var sykt!». Så forventet vi egentlig ingenting på starten av 200-meteren, det var kult nok allerede. Men så skjedde akkurat det samme igjen. Jeg hadde ikke ord, jeg måtte liksom dobbeltsjekke klokka flere ganger for å være sikker på at jeg ikke hadde tatt feil, sier Iuel til NRK.

Tidene til De Grasse sendte sjokkbølger gjennom friidretten: 9,75 på 100-meter og 19,58 på 200-meter – det siste løpet under en time etter det første.

Løpene ble gjort i for mye medvind, og teller ikke i historiebøkene, men for å sette det i perspektiv: Begge tidene er nærmest identiske med Justin Gatlins årsbeste i verden.

– Det er sykt bra. Imponerende, sier den norske sprinteren Ezinne Okparaebo til NRK.

Begge tidene er blant de ti beste i historien – om man teller med løp med for mye medvind. Og det altså fra en ung mann som knapt hadde vært friidrettsutøver i tre år.

– Den kvelden satt jeg og så det om og om igjen i reprise. Det er gøy å kjenne noen som er så god, sier Amalie Iuel.

• Les også: De Grasse tok gull i De panamerikanske lekene

En stille fyr som det bor mye i

Den norske jenta har trent med Andre De Grasse i hele sommer.

– Han er litt stille, så det var litt keitete i begynnelsen. Han er litt «awkward», men når man kommer litt innpå ham, er han kjempehyggelig, sier hun.

Det samme merker vi i intervjuet under Fugleredet. Supertalentet snakker seg varm. Og etter en liten stund avslører han at han på langt nær er tilfreds med å bare være til stede i VM.

Det er ikke mange år siden det å løpe under 10 blank var en sjelden prestasjon, men De Grasse sier at han er misfornøyd med 9,99 i forsøket.

– Det var en stor opplevelse å være på stadion. Men jeg er egentlig ikke så fornøyd med løpet. Det er noe jeg definitivt kommer til å rette opp til søndag, sier De Grasse til NRK.

– Du mener du kan løpe mye fortere enn 9,99?

– Ja, soleklart, sier han og ler godt – som om det er en selvfølge.

Kan han ta medalje?

Nå er spørsmålet om en mann nærmest helt uten meritter kan levere når en hel stadion står og skriker – og millioner følger med på TV. Når Usain Bolt står på den ene siden av ham og Justin Gatlin på den andre.

– Han er ung, og det er vanskelig å si om han kan takle dette allerede i år. Men jeg blir overrasket hvis han ikke er i finalen. Han er veldig spennende, sier John Ertzgaard.

– Han er en å se opp for. Han kan være med å kjempe om medalje, sier NRK-ekspert Vebjørn Rodal.

– Det er vanskelig å si om han kan løpe enda bedre nå enn i juni. Men jeg ville ikke tvilt på ham. Han finner alltid en vei når det gjelder som mest, sier lagkamerat Aaron Brown.

Om Andre De Grasse ikke skulle ta medalje på søndag, er det uansett bare å merke seg navnet.

– Jeg er egentlig ikke i nærheten av toppnivået mitt ennå. Om noen år, når jeg har lært meg teknikken og utviklet meg mer fysisk, da kommer jeg til å løpe fort som bare … ja, veldig fort!

• Les også: Slik blir friidretts-VM på NRK
• Les også: 14 grunner til å glede seg til friidretts-VM