Har du vært blant de ti beste i Tour de Ski, er du en meget god skiløper. Har du vært på pallen i et verdenscuprenn i tillegg, er du i verdensklasse.
Didrik Tønseth er i verdensklasse. Etter at juksemakeren Johannes Dürr ble strøket fra listene, står trønderen med en niendeplass fra Tour de Ski sist vinter. Han fikk også sin første pallplass da han ble nummer tre i den klassiske 15-kilometeren på Lillehammer.
Man blir ikke stjerne av slikt, til det er det for mange gode skiløpere i Norge. Men man blir definitivt tatt ut på elitelandslaget.
Slik beskriver Tønseth den nye tilværelsen:
– Når klokka er åtte om morgenen, er det bare å legge seg i rygg – og henge så lenge du klarer!
Han utdyper:
– På et rekruttlag er du med og drar lasset. Nå er det bare å være med på lasset.
«Elendig» på hurtighet
23-åringen fra Byåsen er dønn ærlig på at overgangen har vært brutal. Fra å være den som setter standarden på fellesøkter, skal han plutselig leve opp til standarden som settes av verdens beste langrennsløper, Martin Johnsrud Sundby.
Innimellom føler Tønseth seg direkte ydmyket.
– Jeg føler meg ydmyket på hurtighet. Det er «helt gæli». Jeg er helt elendig på det, sier han.
– Hvor ofte føler du deg ydmyket på trening?
– Det er ofte, ja. Det er hver gang det ikke går oppover.
I motbakke er styrkeforholdet nemlig litt annerledes. Det Tønseth mangler i eksplosivitet, tar han igjen på seighet og utholdenhetskapasitet.
– Så lenge det går oppover, har jeg litt å bidra med. Det er greit å kunne bidra med noe, og det er som regel når vi løper oppover, sier Tønseth.
Se intervju med Didrik Tønseth etter gjennombruddet i 2013 – og les videre nedenfor!
– Lei av å vente på Northug
Han er med andre ord en av dem som kunne hatt en helt annen karriere og status om han var født 20 år tidligere, da langrenn var lange renn, da bakkene var enda lenger og enda brattere, og da løperne gikk én og én i en ensom kamp med sin egen smerte gjennom skogen.
Didrik Tønseth kommer aldri til å slå Petter Northug i en spurt, og det vet han. Derfor gleder han seg over at det de siste sesongene har vist seg mulig å skrelle av spurtkanonene underveis også i fellesstarter.
– Trenden nå at det klinkes til så fort vi har gått noen kilometer. Vi ser det spesielt i femmilene, påpeker han, og tenker kanskje aller mest på Johan Olssons mesterverk på VM-femmila i Val di Fiemme i 2013.
– Er du der at du kan være den som klinker til i ei sånn femmil nå?
– Nei, kanskje mer den som prøver å være med.
– Du har ikke selvtillit til å tråkke pedalen i bånn?
– Jeg tror det er litt optimistisk. Jeg kan sikkert prøve en gang, men jeg tror ikke at det går. Men jeg er veldig glad for at det begynner å bli sånn i langrenn, at folk er lei av å gå og vente på Petter, og tar saken i egne hender for å få kjørt ham av. Den trenden passer meg bra, sier Tønseth.
Blant dem som har lært seg å utnytte trenden, er Martin Johnsrud Sundby. Og om Didrik Tønseth aldri blir som Petter Northug, har han et mer berettiget håp om å kunne ligne på Sundby.
– Det svir
Sundby vil heller aldri slå verdens beste spurtere på et flatt oppløp. Men i prøve-VM i Falun, viste han at han kan riste av seg absolutt alle i den siste bakken. Tønseth vet han har mye å lære av den jobben Sundby har gjort med avslutningene sine de siste årene.
– Helt klart. Foreløpig må jeg ha fokus på å henge med til spurten går. Jeg er ikke sikret å være med dit ennå. Jeg må nok bruke noen år på det. Og så kan jeg begynne å jobbe som Martin, påpeker han.
Didrik Tønseth smiler gjennom hele intervjuet, selv om det handler om ydmykelser og at veien opp fortsatt er lang. Han har selvironi.
Men det betyr ikke at han er på defensiven. For det er på ingen måte slik at Tønseth har akseptert nederlaget og slått seg til ro med det han selv opplever som ydmykelser.
Han smiler, men på innsiden kan det av og til koke.
– Det er ingen som liker å bli slått i noe. Det svir uansett om det er bordtennis eller hurtighet. Det er rett og slett jævlig kjedelig, fastslår han.
– Tar det fra deg noe av motivasjonen?
– Nei-nei-nei! Absolutt ikke. Tvert imot, det er motiverende.
På tide med VM-start
Den største motivasjonen for kommende sesong, er likevel drømmen om en mesterskapsdebut i Falun. Didrik Tønseth føler det er på tide.
– Jeg har klart å kvalifisere meg for mesterskap to ganger. Nå hadde det vært fint å få lov til å gå et renn også, erkjenner han tørt.
I VM i Val di Fiemme i 2013 skulle han gå tremila.
– Jeg ble skadet dagen før løpet. Prolaps i ryggen.
I OL i Sotsji i 2014 skulle han gå 15 km klassisk.
– Så ble jeg syk. Ikke alvorlig, men det var veldig kjedelig at det skulle skje i OL ...
Skulle det heller ikke bli noen VM-distanser i Falun, har Tønseth allerede sett seg ut gulrøtter lenger fram i tid. Han håper og tror det blir VM på hjemmebane i Trondheim i 2021.
– Det er glimrende, da er jeg 30 år. Innen den tid må jeg klare å ta ut hele potensialet som langrennsløper.