– Jeg synes det er trist at ambisjonsnivået er så lavt

– Jeg synes det er trist at ambisjonsnivået er så lavt, sier Anne Thidemann.

Hun var visepresident og toppidrettsansvarlig mellom 1993 og 2001 – og friidrettspresident fra 1997–2001. En periode der norsk friidrett opplevde en oppsving og presterte gode resultater.

Forrige uke fulgte hun friidretts-EM fra Zürich tett hjemmefra, men det ble ingen god opplevelse: Én medalje og syv plasseringer innenfor topp tolv er fasiten.

Til NRK.no forteller hun engasjert om hvordan hun er bekymret for situasjonen i norsk friidrett og håper Norge kan igjen kan oppleve en ny gullalder.

– Lite ambisiøst

Thidemann er spesielt kritisk til ambisjonsnivået og målsettingen før mesterskapet. Sportssjef Ronny Nilsen hadde som mål å ta én til to medaljer, samt flere enn ti topp tolv-plasseringer.

– Det er lite ambisiøst.Vi hørte mye om en rekordstor tropp, men det er ingen indikasjon på kvalitet. Friidrettsforbundet skal levere kvalitet inn mot mesterskapene og det finnes helt andre arenaer for bredde. EM, VM og OL bør ha krav som ligger på finaleplass for å være kvalifisert, sier hun.

– Ser du noen forskjeller på tiden da du var president og nå?

– Det gjelder innstilling og ambisjoner. De mange forklaringene og bortforklaringene fra så vel utøvere som ledelsen vitner om det, svarer Thidemann.

Under de årene hun var i ledergruppen i forbundet fra 1993 til 2001 opplevde norsk friidrett sine kanskje beste resultater. Utøvere som Vebjørn Rodal, Geir Moen og Trine Hattestad sikret tolv medaljer på sju OL, VM og EM.

– Ikke godt nok forberedt

Thidemann tror noe av grunnen til de manglende resultatene ligger i forberedelsene.

– Det er en innsats som ligger et stykke under det man ønsker å forvente av en tropp friidrettsforbundet mener er kvalifisert. Og at mange leverer årsverste, vitner om at mange nok ikke er godt nok forberedt, sier Thidemann.

– Hva legger du i at de ikke er godt nok forberedt?

– At de ikke har et realistisk bilde av kravene til en internasjonal konkurranse på dette nivået. Det overrasker meg litt. Mange av disse har vært med i flere internasjonale ungdomsmesterskap. De mesterskapene er innført for å forberede morgendagens utøvere til neste nivå og det ser man ikke gode nok resultater av.

Norge har tradisjon for å gjøre det godt i mesterskap for de yngre klassene. Det ser man også på troppen som har vært i EM for Norge. Der har flere av utøverne medaljer fra junior/ungdomsmesterskap.

Savner fandenivoldskhet

– Jeg vet ikke om jeg ser den fandenivoldskheten som et prestasjonsmiljø representerer, bortsett fra råskapen til Henrik Ingebrigtsen, legger hun til.

Henrik Ingebrigtsens suksess kan også være farlig. Thidemann påpeker at det kan være skummelt når han blir omtalt som redningsmann, og at en utøvers suksess ikke er nok til å gi hele troppen godkjent etter EM.

Norge stilte med tidenes største tropp i dette mesterskapet. Thidemann mener det har blitt for enkelt å kvalifisere seg til EM.

– Tidligere skulle resultatene som lå til grunn for uttaket være synonymt med finaleplass, forteller hun, og er dermed kritisk til at det å prestere et på forhånd satt krav én gang i løpet av en sesong skal være nok til å kvalifisere seg til et mesterskap.

– Mesterskap kan godt være en utviklingsarena, men en arena der man mislykkes er ikke en utviklingsarena. Det kan ofte slå kontra, sier hun.

Nå mener Thidemann at god nok og grundig nok evaluering bli en nøkkel for veien videre. Grundige interne og eksterne evalueringer var en viktig del av suksessen til friidretten på 90-tallet.

– Selvevaluering er alltid en utfordring. Det må ikke bare snus steiner, men man må også flytte steiner. Man må ha noen djevelens advokater med seg, som for eksempel Olympiatoppen, beskriver Thidemann.

Saken fortsetter under bildet!

Enig i Rodals trenerkritikk

Etter at EM var ferdig søndag kveld gikk NRKs friidrettsekspert Vebjørn Rodal ut og etterlyste bedre trenerkompetanse i Norge.

– Når vi ikke klarer å forvalte talentene videre over til seniorsiden, da er det noe som ikke stemmer, sa Vebjørn Rodal, med henvisning blant annet til mange gode resultater i junior-VM de siste årene.

Thidemann er enig med Rodal, samtidig som hun er klar over at det å bygge opp et trenerapparat i friidrett er alt annet enn enkelt.

– En utfordring i friidrett er at det er komplekst. Man må sette sammen komplementære trenerteam som er utfyllende for hverandres kvaliteter for å skape det optimale trenerteamet for utøverne, sier hun.

Derfor mener Thidemann man med fordel kunne bygget videre på suksessen fra tidligere år. For mens nåværende NRK-ekspert Rodal var selve gullkalven i den generasjonen utøvere som var på topp under hennes tid som president, har kun et fåtall av topputøverne for 15–20 år siden sentrale roller i dagens trener- og lederteam.

– Jeg tror man vil finne en toppidrettsfilosofi i dette teamet som ga grunnlag for gode prestasjoner i mange år. Vi har kanskje Norges beste friidrettskompetanse hos nettopp denne gruppen som ble både europamestere, verdensmestere og fikk olympisk gull, argumenterer Thidemann.

Sportssjefen: – Vi viser en stor bredde

Sportssjef i Norges Fri-idrettsforbund, Ronny Nilsen, er ansvarlig for uttak og det sportslige under mesterskap. Han svarer på bekymringene den tidligere friidrettspresidenten lufter.

Nilsen mener størrelsen på troppen vitner om bredde i norsk friidrett og at målsettingen i forkant var edruelig satt.

– Med en så stor tropp viser det at vi har en stor bredde i laget. Jeg gikk ut med det jeg mener er en fornuftig målsetting. Det å gå ut med en høyere målsetting enn det ville være å føre folk bak lyset, svarer Norges sportssjef Ronny Nilsen og fortsetter:

– Totalt sett så er det en del bak målsettingen vår som var at vi ville ha ti topp tolv-plasseringer. Jeg tar ansvar for det, jeg er sportssjef og har det sportslige ansvar og sånn sett leverer ikke vi varene i dette mesterskapet, sier Nilsen.

Skal evaluere

Thidemann belyser også at en rekordstor tropp ikke er noe bevis for kvalitet, og stiller spørsmålet om for mange utøvere ble tatt ut, basert på resultatene. Nilsen sier til NRK at dette er et av punktene som skal evalueres.

– Det vil alltid være en del kommentarer i etterkant der det ikke går så bra. Og i etterpåklokskap så kunne man vurdert andre ting med tanke på uttaket som ble gjort. Det skal vi gjøre noe når vi skal evaluere i etterkant, forklarer sportssjef Ronny Nilsen.

– Var kravene for å være med høye nok?

– Dette er et av punktene vi vil vurdere. Vi fikk med noen på B-kravet, men der var det også noen som leverte en bra prestasjon, sier Nilsen.

Sportssjefen i friidrettsforbundet mener også at deltagelse i mesterskap er positivt – selv om det ikke blir like vellykket hver gang.

– Uansett hva man presterer i et mesterskap så er man en erfaring rikere og vi ser at utøvere som har prestert svakt tidligere presterer godt senere. Det er individuelt, men jevnt over er jeg for at utøvere får prøve seg, forklarer Nilsen.

– Vi har jevnt over den rette trenerkompetansen

Ronny Nilsen uttalte seg om Vebjørn Rodals trenerkritikk da den ble løftet frem i etterkant av mesterskapet.

Nilsen er klar over at trenerutfordringen er til stede i friidrett, men at Norge i stor grad har den kompetansen.

– Vårt ønske er å ha mest mulig kompetente trenere for våre utøvere. Det føler jeg vi har, jevnt over. Vi må også hjelpe disse trenerne til å bli enda mer kompetente, eventuelt å sende de på seminarer og ha de på samlinger der de møter andre trenere, avslutter Ronny Nilsen.