Disse endringene skal bedre skadesituasjonen

– Det var tungt, spesielt når to av våre fremste utøvere måtte trekke seg under mesterskapet, sier sportssjef Ronny Nilsen.

Både 1500 meter-håpet Ingvill Måkestad Bovim og lengdehopperen Margrethe Renstrøm måtte trekke seg under OL i fjor. Det kom på toppen av flere andre skadeproblemer blant de norske profilene.

Før denne sesongen har friidrettsforbundet tatt grep. De har ansatt en fysioterapeut i 40 prosent stilling som skal drive med skadeforebygging. Forbundet har også startet en systematisk registrering av skadesituasjonen i håp om å kunne unngå skader i fremtiden.

I tillegg får flere landslagstrenere ansvar for å organisere samlinger for såpass mange utøvere at de har råd til å sende med helsepersonell på reise.

Slik har det ikke vært tidligere.

Friidretts-Norge vil ikke oppleve situasjonen fra London-OL sist sommer en gang til.

• Les også: Utøverne kritisk til skadeoppfølgingen
• Les også: 8 av 10 utøvere skadet i OL-oppkjøringen

– For høye tall

I en undersøkelse gjort av senter for idrettsskadeforskning kommer det frem at 81 prosent av de OL-aktuelle utøverne (uavhengig av idrett) hadde minst én skade i oppladningen til OL.

Les hele rapporten her (ekstern lenke)

Til enhver tid var en av syv såpass helseplaget at det gikk ut over trening og konkurranse.

– Disse tallene selvfølgelig veldig høye. Det er stor belastning knyttet til å drive toppidrett – også i friidretten. Det er heller ikke bare et norsk problem, men også noe vi ser i utlandet, sier Nilsen.

Flere av Norges beste friidrettsutøvere NRK har snakket med mener opplegget for å forebygge og behandle skader er for dårlig.

De etterlyser blant annet tettere oppfølging av helsepersonell på samlinger, bedre kompetanse på den enkelte idrettsgren, flere samlinger der mange utøvere er sammen, og bedre opplegg for dem som bor i distriktene.

• Les også: Slik opplever utøverne å være skadet

Endrer strategi

Nilsen mener forbundet har gjort mye ut av de ressursene de har tilgjengelig. Samtidig er han klar over at ikke alt har fungert optimalt.

Blant annet endrer de nå strategi der målet er å samle de beste utøverne i større grad enn tidligere.

– Vi har engasjert to landslagsansvarlige innenfor to av hovedøvelsene. I tillegg kommer vi til å engasjere enda en person. De skal koordinere felles samlinger. Da står vi sterkere for å ha et medisinsk apparat i større grad enn vi har hatt før, sier Nilsen.

Sportssjefen er imidlertid klar over at Norge er en liten friidrettsnasjon med relativt lite ressurser.

– Vi kan ikke sammenlikne oss med store nasjoner som kanskje har ti ganger så store budsjetter. Vi prøver å få et samarbeid som også kan gi positive effekter for både utøverne og trenerne, sier han.

– Det er bare å ringe

Roald Bahr er sjefslege på Olympiatoppen. Hans inntrykk etter evalueringen av London-OL var at utøverne var fornøyd med helsetilbudet.

– Hvis det er norske utøvere som ikke får hjelp, er det bare å ringe meg. De skal få hjelp, sier Bahr.

Han sier det er relativt stor variasjon fra det ene særforbundet til det andre hvor mye de har kapasitet til å satse på helseteamet. Hans oppfordring er imidlertid å prioritere helse høyt.

– Mindre forbund har knapt penger til å ansette en trener. Hvis de skal velge mellom trener eller fysioterapeut, så er trener viktigst. Men vi prøver å stimulere til å satse på utøvernes helse, sier Bahr.

Olympiatoppen har de siste årene satset på regionale sentere utenfor Oslo. Bahr mener satsingen i Lillehammer og Trondheim er viktig for å nå ut til utøverne utenfor Oslo.

– Jeg vil si at det tilbudet som er i Lillehammer og i Trondheim er fremragende, sier Bahr.