Slik er VM i hestesport

VM arrangeres hvert fjerde år, og i år er det i franske Normandie. VM i hestesport starter mandag, og varer i nesten to uker. NRK satser tungt og vil sende 90 timer på TV med utgangspunkt i studioet ved politiets stall på Akershus festning. Enda mer vil streames på nrk.no/sport.

• Se sendeplanen for nett og TV her!

VM i hestesport består av åtte øvelser. Kun to-tre av disse må kunne sies å være godt kjent for nordmenn. NRKs studioekspert Emil Flam (24) har to NM-gull i sprangridning. Her er hans guide til de ulike grenene.

1. Sprangridning

Den største disiplinen av hestesport i Norge. I sprang konkurreres det på en hinderbane hvor vinneren er førstemann til mål med minst mulig feil underveis. Flam mener det kan bli spektakulært under veis, og ser også ekstra frem til finalen der fire ryttere står igjen. Da har nemlig VM-konkurransen en helt spesiell vri.

– I VM bytter de fire finalistene hester i den siste runden slik at alle skal ri gjennom banen med de andre finalistenes hester i tillegg til å ri med sin egen hest. Vinneren er altså den som er best med de fire hestene, sier Flam.

Dermed vil det ikke først og fremst være den beste ekvipasjen (hest og rytter) som kåres, men den beste rytteren.

– Det er kun i VM det gjøres sånn, og det blir annerledes og kult. Alle hester er forskjellig, litt som mennesker. I finalen kan vi kanskje se at en rytter som har tilpasset seg en type hest og som kanskje ikke får det til med en annen hest. Det er veldig vanskelig å forutsi hvordan det går, sier Flam.

Norske deltagere: Geir Gulliksen, Dag Ove Kingsrød og Ole Kristoffer Meland.

2. Dressur

I de to første rundene skal ekvipasjene gjennom et fast program som er likt for alle. Øvelsene er satt i et system, så vil ekvipasjen få poeng utfra hvor nært perfekt rytteren klarer å gjennomføre øvelsen. Den vinner, er den som rir nærmest opp til det perfekte. Siste konkurransedag er en individuell test der rytterne selv velger program (kalt kür).

Norge har med et lag her med fire utøvere. Deles ut tre gull.

– Her får vi se rytter og hest i perfekt harmoni. Dressur er en veldig estetisk og flott idret, hvor målet er å få det til å se pent ut, sier Flam.

Norske deltagere: Trude Hestengen, Lillann Jebsen, Camilla Kalseth og Ellen Birgitte Farbrot.

3. Feltritt

Dette er hestesportens svar på vinterens kombinert. Hver ekvipasje skal gjennom en runde sprangridning, dressurridning og feltrittet, og vinneren er den som i sum er best i disse tre. Sprang og dressur er som de rene øvelsene (beskrevet over), mens feltrittet er en hinderløype i skogen som ofte tar ti-tolv minutter å ri gjennom. Det er sprang som avslutter trekampen, men det er feltrittet som er mest særegent og spektakulært.

– Det skjer en del ulykker i feltritt. De skal over hindre, men hindrene sitter fast. Hvis rytteren gjør en feil som gjør at hesten tar av på feil sted i forhold til hinderet, så går ofte hesten over ende. Hesten veier 500 kilo og har stor fart, og sånne ulykker er det en del av i feltritt, sier Flam, som understreker at han håper at det ikke skjer noen alvorlige ulykker i VM.

4. Paradressur

Dette er en øvelse for funksjonshemmede utøvere. Den er ganske lik dressur for funksjonsfriske (beskrevet over), men har flere klasser.

– Her har Norge flere gode utøvere, så dette er kanskje den øvelsen der Norge har størst medaljesjanser i VM, sier Flam.

Paradressur: Jens Lasse Dokkan, Birgitte Reitan, Anne Cecilie Ore og Ann Cathrin L

5. Kjøring

Kjøring pågår med hest og vogn – ikke ulikt sånn man kan betale for å sitte på når man er på storbyferie. Vinneren er den beste av i alt tre disipliner; et dressurprogram, en maratondel og presisjonskjøring. Den siste delen er ifølge Flam den mest spektakulære å se på.

– Det går på tid, og de skal kjøre mellom porter med bare noen få centimetere på hver side. De får tillegg for hver gang de dulter borti, og det går ofte fort og gæli, og det fyker mye jord og gjørme rundt. Rytterne må avveie om de vil kjøre fort og gamble, eller om de skal ta det mer med ro, sier Flam.

6. Reining

Dette er en cowboysport, og den nyeste som er tatt inn på VM-programmet. Dommerpanelet gir poeng utfra hvor bra de klarer programmet, og som i hoppsporten strykes den høyeste og den laveste karakteren.

– Reining er ikke stort i Norge, men veldig kult å se på. Det er ikke så stivt som dressur, det går fortere, og er mer show, sier Flam.

7. Distanseritt

Dette er hestesportens svar på løpingens maraton, og TV-seernes svar på et sykkelritt. Men der menneskene løper 42 kilometer i maraton, konkurreres det her over 160 kilometer. Dermed tar det mange timer å komme gjennom konkurransen, og ekvipasjene må også ha obligatoriske stopp underveis der hestene må gjennom en helsesjekk.

– Det er massestart og førstemann til mål, og den starten vil du ikke gå glipp av! Alle hestene går opp i 50 km/t, og det er kult å se på, sier Flam.

Han forteller at det å ri så langt med hest handler mye om å disponere hestens krefter.

– Hestene kan ikke restituere seg mens den løper, men det kan mennesket. Det å fordele kreftene utover er helt avgjørende, sier Flam.

Norske deltagere: Olaug Espeli Carstensen, Jan Gutubakken, Kine Eiesland Holen, Mariann Seglem og Ellen Surh-Ydstebø.

8. Voltige

Denne øvelsen blir ofte sammenliknet med kombinasjon av turn og dans på hest. Det er den eneste grenen innen hestesporten der menn og kvinner ikke konkurrerer mot hverandre, men i forskjellige klasser. Hesten løper rundt, mens rytteren danser og turner på ryggen. Det konkurreres både individuelt, i par og i lagkonkurranser.

– Dommeren dømmer som i vanlig turn, sier Flam.

I tillegg til disse åtte øvelsene, vil det i VM være oppvisning i polo og horseball, to lagidretter innenfor hestesporten.

Mye ukjent

Også for garvede hestefolk i Norge, er det svært variabelt hvor stort kunnskapsnivået er om de ulike grenene i VM i hestesport. Derfor vil NRK i vår dekning legge til rette for at seerne og leserne vil kunne lære mye underveis.

På NRK.no skjer det ved at Elise Hellem Ratvik vil være tilstede på chat og svare på folks spørsmål, og også i studiosendingene vil det være mulig å få svar på spørsmålene. .

Programleder Ida Nysæter Rasch sier hun hadde lite hestekunnskap før hun begynte å lese seg opp til dette VM. Nå kan hun en del, men er fortsatt spent.

– Jeg vet nesten ikke hva jeg skal forvente. Jeg håper vi klarer å treffe de som er superinteressert, men også dem som ser på dette for første gang. Vi vil at de skal bli interessert og ønske å se mer, sier Rasch.

Studioet er bevisst lagt utendørs til Oslo-politiets hestestall ved Akershus festning.

– Håpet er at folk kan spørre vår ekspert, og om nødvendig kan gå bort til hestene som er der og vise hva vi snakker om, sier hun.