– Du må gjennomskue de dumme

– Jeg har tenkt en del på det, men kommet frem til at jeg har gjort alle de riktige valgene i riktig tidsepoker. Det er ingenting jeg angrer på i dag.

Slik svarer Petter Northug i boka «Norske Vinnerskaller» på spørsmål om det er noe han ville gjort annerledes i sin karriere som langrennsløper. I et dybdeintervju med tidligere toppidrettssjef Bjørge Stensbøl snakker Northug om valg han har gjort, løp han har gått og tanker han har tenkt.

Leserne av boka som lanseres mandag, får et unikt innblikk i Northugs ekstreme vinnerskalle. En skalle der absolutt alt handler om å være best når det gjelder som mest – noe Northug må kunne sies å ha lyktes bedre enn de fleste med. Sju individuelle mesterskapsgull er det blitt, pluss fire i stafett.

• Les også: Føler noen ønsker han skal mislykkes

– Hadde blitt lagt inn

Northug forteller om en nesten altoppslukende besettelse om å være den beste, og det fra ung alder.

– Hvis folk visste hvor mye jeg levde meg inn i idrettsleken, så hadde jeg vel blitt lagt inn, sier Northug i boka.

Og:

– Det å bli best har vært det viktigste i livet mitt veldig lenge, og jeg har satt alt annet i andre rekke. (…) Bare jeg har vunnet har alt vært bra for meg.

Kommentator i hodet

Allerede i barndommen drev han mye med visualisering, en viktig teknikk i mental trening. Han var også tidlig ute med en indre dialog. Fortsatt har han en stemme i hodet når han konkurrerer. Formen på den indre dialogen kan kanskje overraske mange:

– Min indre dialog har ofte form som stemmen til en TV-kommentator, som kommenterer og gir meg input som styrer de valgene jeg tar i løpet, forteller 27-åringen.

Og nettopp valgene han gjør i løp er nøkkelen til Northugs suksess. Derfor mener han det mentalt sett er lettere å vinne i intervallstart enn fellesstart – fordi man i intervallstart ikke trenger å ta hensyn til andre enn seg selv.

I fellesstarter har alle sett at Northug har en taktisk dimensjon ingen andre er i nærheten av. Færre er klar over at Northug også i intervallstarter ofte er et steg foran konkurrentene – som da han skjønte at han måtte legge grunnlaget for gullet på 15-kilometeren i Val di Fiemme på de fem første kilometerne av løpet.

Styrer unna «de dumme»

Mens mange av konkurrentene sparte krefter til avslutningen, skjønte Northug at det var i startfasen han ville få best betalt for innsatsen – fordi skiene gradvis ville bli dårligere utover i løpet. Taktikken var gull verdt.

Til tross for at de fleste regner med at Petter Northug avgjør fellesstarter med sin vanvittige spurt, føler hovedpersonen at det er vanskeligere å gå i felt.

– Du må bruke hodet mer i fellesstart, det er mye mer taktikk. Og du må gjennomskue de løperne som er litt dumme i et felt slik at dine valg ikke påvirkes av andres dumme valg, forklarer han.

Nesten alltid har Northug gått klar av andres dumme valg. Men i karrierens aller viktigste løp, femmila under VM i Holmenkollen i 2011, holdt han på å bli et offer for andres feilvalg.

Se nesten-ulykken fra Holmenkollen her!

«Der kunne livet vært ødelagt»

Da det dro seg til mot spurt, falt en konkurrent foran Northug.

– Jeg sklir over skiene til han som faller, det er nesten fall på meg også. Da får jeg hjertet i halsen og tenker «der kunne livet mitt vært ødelagt, så heldig er du ikke en gang til», sier Northug i boka.

Resten av den samme femmila handlet om å bite i seg den umenneskelige smerten. Northug trekker fram nettopp det løpet og tremila i Liberec, hans første individuelle VM-gull, som sine vondeste opplevelser.

– Ingen hadde vunnet uten mitt hode

Om tremila i Liberec sier han:

– Jeg var så stiv opp de siste bakkene før spurten at jeg ofte har tenkt at ingen hadde vunnet med så stive bein om de ikke hadde mitt hode.

Bare Petter Northug hadde Petter Northugs hode.

Det er en grunn til at nettopp dette hodet preger omslaget på «Norske Vinnerskaller».