Slik endres langrennssporten

FIS-vårmøtet i Bulgaria går mot slutten. Langrennskomiteen i det internasjonale skiforbundet har hatt flere store saker på bordet enn kanskje noen gang før.

• Les også: Robin Hood-politikken som vil ramme Norge
• Les også: Bjørgen kritisk til FIS-forslag

Her følger de viktigste konklusjonene – og det som kan bli vedtatt ved neste korsvei.

Utsetter økonomisk utjevning

Forslaget om en omfordeling av støtte fra arrangørene til de ulike nasjonene, ble ikke vedtatt. Forslaget gikk ut på å innføre et makstak på hvor mange utøvere en nasjon vil får dekket reise og opphold for i forbindelse med verdenscup, for at støtten skal komme løpere fra flere nasjoner til gode.

Les om detaljene i forslaget her.

Hvis dette hadde blitt vedtatt, hadde det påført norsk langrenn over en million i ekstrakostnader.

– Forslaget ble ikke vedtatt nå, men det er er klart flertall for å jobbe videre med dette. Så vi kommer til å diskutere det igjen på møtet i Zürich til høsten, med tanke på et vedtak på møtet neste vår, sier Vegard Ulvang, som er leder i den internasjonale langrennskomiteen, til NRK.

Norge mister plasser

Ulvang forteller at det til høsten også vil bli diskutert en annen endring som vil få konsekvenser for Norge. Et flertall ønsker nemlig å redusere antall kvoteplasser i verdenscupen for de største nasjonene. Dette gjelder internasjonale kvoter, men ikke minst også nasjonale kvoter.

– Noen nasjoner føler at det nesten ikke er vits i å komme til Drammen og Holmenkollen, der de møter 22 norske løpere, fordi de uansett ikke kan kjempe om verdenscuppoeng. Det er åpenbart et problem for sporten, sier Ulvang.

Han er rimelig sikker på at et kutt vil komme.

– Det er alvorlig for Norge, fordi vi har så mange gode løpere. Om et år eller to vil det være færre nordmenn som får gå verdenscup, fastslår Ulvang overfor NRK.

Begrenset støtteapparat

På møtet ble det fattet vedtak som får konsekvenser for kommende sesong når det gjelder begrensninger i støtteapparat.

Endringene blir likevel mindre enn det som var foreslått.

Forslaget som ble diskutert, gikk ut på at en nasjon maksimalt fikk tilgang for seks servicepersoner i konkurranseløyper før start i verdenscuprenn. Dette ville fått dramatiske konsekvenser for de største nasjonene.

– Det ble vedtatt en ordning som gjør at det er et forhold mellom antall løpere og antall servicepersoner. De største nasjonene, som Norge, kan ha inntil ti skitestere i konkurranseløypa, forteller Ulvang.

Dette gjelder under normale forhold. Hvis det er risiko for å ødelegge løypa, kan juryen innføre begrensninger.

– I spesielle tilfeller kan juryen bestemme at hver nasjon bare kan ha to skitestere i løypa, opplyser Ulvang.

Det vil dessuten ikke bli lagt til rette for at en nasjon kan ha mer enn 22 personer i støtteapparatet.

– På det verste har Russland hatt 90 personer i tillegg til løperne, sier Vegard Ulvang.

I smøreboden, eller smøretraileren, kan nasjonene fortsatt ha så mange personer de ønsker.

Lettere å straffe «smugskøyting»

På møtet ble det også innført tiltak for å unngå at det jukses med skøyting i klassisk langrenn. FIS har sett en økende tendens til «smugskøyting», særlig i klassiske konkurranser der løperne har gått uten festesmurning, altså der de har staket fra start til mål.

Reglene for utøverne er ikke endret. Men juryen har fått utvidede fullmakter for å håndheve reglene og straffe regelbrudd.

– Det nye er at juryen nå kan straffe ulovlig skøyting uten at en utøver får forklare seg. Det blir som i fotball, juryen kan blåse i fløyta, og så er beslutningen endelig, sier Ulvang.

Bevisbyrden er dessuten redusert.

– Man trenger ikke lenger bildebevis for å diske en utøver. Det holder at to fra juryen har sett regelbruddet, sier Ulvang, som understreker at juryene vil få klar beskjed om å benytte de nye virkemidlene i arbeidet med å bevare klassisk langrenn.

Northug-vennlig Tour de Ski

Verdenscupprogrammet for kommende sesong ble også vedtatt, deriblant programmet for Tour de Ski.

Kanskje ligger det bedre til rette enn noen gang før for at Petter Northug kan få sin etterlengtede sammenlagtseier i Tour de Ski.

Underveis i touren er det denne gangen nemlig bare en innlagt jaktstart før den avsluttende jaktstarten i Val di Fiemme. Det betyr at det er gode muligheter for å opparbeide seg et forsprang før monsterbakken for de beste bonussankerne – og der er Northug i en klasse for seg.

Tour de Ski starter med tre etapper i sveitsiske Lenzerheide: Sprint i fristil, 15/30 km klassisk fellesstart og 5/10 km jaktstart i fristil.

Deretter fortsetter det med to etapper i tyske Oberstdorf: Fellesstart med skibytte og sprint i klassisk stil

Den tradisjonelle jaktstarten fra Cortina til Toblach (bare i Toblach for kvinnene) er borte fra programmet, slik at det bare blir en etappe i Toblach.

– Det blir 5 og 10 km intervallstart. Stilarten er ennå ikke avgjort. I utgangspunktet skal det være klassisk, men det forutsetter at arrangørene gjør noe med løypa, så vi unngår ren staking. Ellers blir det skøyting. Det avgjøres i Zürich til våren, sier Vegard Ulvang.

I Val di Fiemme blir det en tradisjonell avslutning med 10/15 km klassisk fellesstart – og jaktstarten i fristil opp monsterbakken i Alpe Cermis.

Det betyr altså alt løperne samler bonussekunder i fire etapper som de har med seg før klatringen.

Fortsatt fritt kvartfinalevalg

Vi tar også med at i intervallstart kommende sesong vil de beste løperne starte med ett minutts mellomrom fra og med nummer 30. Det vil si at verdenscuplederen vil slippe å gå helt til slutt – da løypa er på sitt dårligste.

FIS viderefører dessuten ordningen som bli testet ut i sprint i Lahti og Drammen sist vinter, der løperne selv fikk velge kvartfinaleheat.

Ordningen fikk ingen knirkefri start, noe for eksempel Maiken Caspersen Falla vil skrive under på etter det som skjedde i Drammen.

Dermed skulle premissene være klare for langrennssesongen 2015/16. Mens det fortsatt er spennende å se hvor annerledes langrennsverdenen vil se ut i 2016/17.