Slik blir fremtidens sykkelritt for mosjonister

Færre røtter og steiner, samt kortere løyper er bare noe av det Norges Cykleforbund mener må til for å lokke flere opp på sykkelen.

– Vi oppfordrer nå arrangører til å lage enklere løyper som samler massene, sier generalsekretær i Norges Cykleforbund Bjørn Sætre til NRK.no.

Interessen har dabbet av

Oppfordringen kommer etter at flere mellomstore ritt har opplevd en nedgang i antall påmeldte.

Før helgen fortalte for eksempel NRK.no at det spøker for fremtiden til det tradisjonelle Raumerrittet som har mistet over 70 prosent av deltagerne på bare fire år.

En drøy uke før årets ritt er det ikke engang 900 påmeldte, ifølge rittleder Thor Harald Haraldsen.

Også Farrisrunden i Larvik har sett bedre dager.

– Vi har hatt en nedgang på 35 til 40 prosent fra toppåret 2011, men nå ser det ut til å ha stabilisert seg. Vi har et realistisk håp om å få mellom 1 400 og 1 600 påmeldte i år, sier rittleder Trond Gjevestad.

• Er det for dyrt å delta i sykkelritt? Diskutér temaet i kommentarfeltet under!

– Priser oss ut

I sykkelmiljøet diskuteres det hva nedgangen skyldes – og ikke minst hvordan man skal klare å samle massene slik løpemiljøet har gjort.

Generalsekretæren peker på flere faktorer han mener kan øke oppslutningen:

** Kortere løyper

** Enklere løyper

** Billigere startkontingent

** Mindre konkurransepreg

– Vi må kanskje få inn nye arrangører som kommuniserer på andre måter enn de gamle. Markedet er der og vi må tilpasse produktet. Det handler om å skape et arrangement med lavere skuldre og mer opplevelse. Dessuten er det ikke sikkert man skal legge prisen helt opp til 1.000 kroner for å sykle et turritt. I Europa er det ikke et eneste turritt som koster over 50 euro (ca. 400 kr), sier Sætre, og legger til:

– Det kan hende vi i Norge har priset oss ut.

– Burde endret løypa

Dét er Raumerrittet-lederen enig i.

– Sykkelsporten har priset seg for høyt. Har du ikke meldt deg på Raumerrittet før de siste par ukene koster det deg omtrent 1.000 kroner med både startkontingent og engangslisens, sier Haraldsen ærlig.

Han tar samtidig selvkritikk på at løypa har vært for tøff.

– Av de større rittene er det vi som har hatt den tøffeste løypa og jeg som ansvarlig forsto for sent at vi burde endret den. Jeg hørte for mye på de som vil ha mye terreng.

Løypa er endret de siste årene, men deltakerne har ikke kommet tilbake.

Tak på Oslo Maraton

Samtidig som sykkelmiljøet nå tenker nytt, har mosjonsløpene tydeligvis funnet en suksessoppskrift.

Oslo Maraton har allerede passert 18.000 påmeldte – hele 8.000 mer enn på samme tid i fjor.

– Vi kommer snart til å sette et tak fordi vi vil vokse kontrollert, sier kommunikasjonssjef Odd Arne Støstad Marsteinstredet.

Sentrumsløpet i Oslo i slutten av april satte ny rekord med 10.297 deltakere i år, ifølge arrangørklubben BUL.

Flere kvinner

– Mosjonsløpene har laget enklere løyper som samler større masser. Oslo Maraton har for eksempel både en 10-kilometer- og halvmaratonløype i tillegg til selve maratonet, poengterer generalsekretæren i sykkelforbundet.

Både han og rittlederne NRK.no har snakket med er ikke i tvil om at mosjonsløpene stjeler deltakere fra sykkelrittene, men Sætre i sykkelforbundet er ikke bekymret.

– Jeg tror de som løper også kommer tilbake til sykkel, sier han og begrunner det slik:

– Sykling er for eksempel mer skånsomt enn løping og dersom vi klarer å gjøre rittene mer interessante vil vi få med for eksempel langt flere kvinner. Selve trimmosjonisten har vi foreløpig ikke tatt i. Her er det et kjempepotensial som vi må få ut, sier generalsekretæren.

• Hva mener DU er grunnen til at interessen for sykkelritt har dabbet av? Diskutér i kommentarfeltet under!