Det medfører at normalbakken for et eventuelt VM i 2011 også bør legges til dit.
Et motforslag fra Buskerud skikrets om at Nye Vikersund skulle få forlenget sin nasjonalanleggsstatus, falt med 36 stemmer.
Et overveldende flertall på Skitinget gikk dermed inn for Skistyrets vedtak fra 20.april. Men i dag vet ingen når en skiflygingsbakke vil stå ferdig, eller om Oslo kommune snur i saken og stiller det gamle alpinanlegget i Rødkleiva til disposisjon.
- Jeg tror med dette at Skitinget har sett kjernen i saken, nemlig å sikre Oslo og Holmenkollen som fremtidig skiarena i de neste 50-100 år. Jeg tror hele nasjonen ønsker vi skal ta vare på Holmenkollen som er Norges beste varemerke utad. Når et skiflygingsanlegg kan stå ferdig er uvisst, om det blir i 2015 eller 2020 får så være, sa en lettet skipresident Sverre K. Seeberg som holdt et overbevisende innlegg for forsamlingen.
- Men Oslo kommune signaliserer at de er imot en utbygging av Rødkleiva. Hva gjør Norges Skiforbund med det?
- Jeg tror Oslo kommune etter hvert vil ta inn over seg dette og se det som en tillitserklæring. Nå har vi sjansen til å presentere et signalanlegg for resten av skiverden. Det tror jeg kommunen er enig i, og er villig til å ta konsekvensen av, mente skipresident Seeberg umiddelbart etter en avgjørelse som innebærer en stor lettelse for norsk skisports fremtid.
Grundig behandling
Skitinget behandlet saken grundig. Alle parter fikk sagt sitt i løpet av de to timene diskusjonen varte, og forsto at skiflygingsspørsmålet og Holmenkollens fremtidig som skiarrangør var samme sak. Skipresident Sverre Seeberg la stor vekt på å forklare dette og sa:
- Vi bør være stolte av Holmenkollen og ta vare på det beste varemerket vi har. Vi må ivareta Holmenkollen som et sted for verdenscup i alle grener. Vi må også ha et fremtidsbilde om skiflyging. Det mest ultimate er ikke dagens bakke, og det er en marginal forskjell på en stor bakke og en skiflygingsbakke.
Regningen er anslått til 200 millioner kroner, det er faktisk 50 millioner mindre enn hva fotballstadion i Sogndal kostet, presiserte skipresident Seeberg under sin begrunnelse.
Han berørte også problemstillingen om at Oslo har gitt uttrykk for at den ikke vil ha en skiflygingsbakke.
- Helt korrekt, sa skipresidenten, men Seeberg henvendte seg så til Skitinget og sa at Norges Skiforbund ikke vil gi seg før det har prøvd. Skitinget kan gjerne ønske seg Rødkleiva, men det er ikke Skitinget som har de politiske vurderingene, derimot Oslo-politikerne.
- Likevel står det fast at Foreningen til Skiidrettens Fremme har et ansvar for å ha best mulig anlegg. Det er også vårt ansvar. Holmenkollen ble skisportens Mekka fordi noen gale menn i 1880-årene bygget en trikk til Frognerseteren. Så kom hotellene og Holmenkollbakken. Det kaller jeg en fremsynthet vi har nytt godt av, sa Seeberg i sin flammende tale.
Bislett stadion
Seeberg tok også for seg Bislett stadion som ingen ønsket i utgangspunktet, verken naboer eller kommune. Om to uker åpner Nye Bislett med en prislapp på over 600 millioner kroner hvorav Staten dekker 50 millioner, Oslo kommune resten. Hvis Norges Fri-idrettsforbund hadde lagt seg bakpå og gitt opp håpet om en friidrettens storstue i hovedstaden, ville det i dag verken vært en ny Bislett stadion eller Bislett Games.
Nå starter den lange kampen om å få bygge i Rødkleiva og bli enig om rammene.
- Jeg har ikke hatt problemer med denne saken som tidligere leder av skiforeningen. Den markadebatten som har vært framme, er etter min mening sterkt overdreven. Hvis utbyggingen av Rødkleiva er den største trussel mot Marka som det er blitt hevdet overfor meg, kan vi alle puste lettet ut, sa Sverre E. Seeberg på skitinget lørdag ettermiddag.
Lyd og video
(NTB)
