– Dette er ikke bare, bare. En sånn skade gir deg traumer. Det er forferdelig vondt og jævlig å komme tilbake, sukker Olafsen.
Et stygt fall under verdenscuprunden i Veysonnaz 14. mars har ødelagt for 25-åringen. For tredje gang i karrieren røk korsbåndet, bekrefter Olafsen nå overfor NRK.
For andre gang var det venstre kne som ga etter.
– Jeg landet litt flatt og kneet tålte det ikke. Det bare ville ikke stå imot, sier snowboardcrosskjøreren.
Fem kneskader på seks år
Dermed forlenges den fra før av nærmest uvirkelige skadelisten for gullvinneren fra Gangwon i 2009. De siste seks sesongene har utartet som et mareritt for Oslo-jenta:
- 2009: Opererte venstre kne for brusk- og meniskskade.
- 2011: Korsbåndet i høyre kne røk.
- 2012: Korsbåndet i venstre kne røk delvis.
- 2014: Korsbåndet i venstre kne røk.
- 2015: Korsbåndet i venstre kne røk igjen.
Siden mars har tiden gått med til operasjon og opptrening.
Nå drømmer Olafsen om å være tilbake på snø i november/desember og å få konkurrere under X Games på hjemmebane i slutten av februar. Samtidig vet hun at sjansen er like stor for at hele kommende sesong går sin gang uten at vi får se henne konkurrere.
(Les videre under bildet)
FORTVILER: Helene Olafsen legger ikke skjul på at hun frykter de mange korsbåndskadene vil ende karrieren hennes.
Foto: Poppe, Cornelius / NTB scanpix– Kan ikke fortsette sånn her
I verste fall kan den siste kneskaden sette en stopper for 25-åringens videre karriere.
– Det er jo nå en realitet jeg må innse. At det er en mulighet for at jeg må legge brettet på hylla. Det er klart, det. Hvis jeg har lyst til å leke med fremtidige barn, kan jeg ikke holde på sånn her.
– Det har legene sagt også ... Det er ingen absolutte svar. Men så klart, jeg kan ikke ødelegge knærne årlig, sier Olafsen.
Nå eller aldri?
Hun har valgt å holde korbåndskaden hemmelig siden mars, rett og slett fordi hun ikke orket mer fokus på egne skader.
Fire og en halv måned etter at uhellet var ute i Sveits, har hun fått den største skuffelsen på avstand.
Nå forsøker hun å tenke fremover og glemme at de mange og alvorlige kneskadene er karrieretruende.
– Jeg vil ikke tenke sånn «nå eller aldri». Jeg prøver å være ærlig med meg selv og trene meg opp så godt jeg kan. Så får jeg se hvordan det går når jeg kommer på snø. Funker det, så funker det. Funker det ikke, så må jeg begynne å tenke på andre ting.
