Olympiatoppen har sendt over 6000 doser astmamedisin til OL

OL i Sør-Korea står for tur, de første vinterlekene etter at Martin Johnsrud Sundby sommeren 2016 ble dømt for feil bruk av astmamedisin. Det satte i gang en enorm astmadebatt, som endte med at et utvalg nasjonale og internasjonale eksperter gransket bruken av astmamedisin i norsk langrenn. Utvalget frikjente Norges Skiforbund for måten de medisinerte utøverne på, men pekte samtidig på flere kritikkverdige forhold. I samme periode ble det avslørt at landslagsutøvere fikk astmamedisin da de deltok på to ulovlige forskningsprosjekter.

I kjølvannet av alt dette har NRK sett på hva slags og hvor mye medisiner Olympiatoppen har sendt til Pyeongchang. Listene viser at 1800 doser Symbicort, 1200 doser Atrovent, 1200 doser Alvesco, 360 doser Ventoline og 1200 doser Airomir er trygt plassert i Norges legekofferter. I tillegg er både Pulmicort og Atrovent til bruk på forstøver med til OL-byen.

Totalt er det dermed over 6000 doser astmamedisin i det norske medisinlageret i Pyeongchang. Dette er tiltenkt utøvere og medlemmer av støtteapparatet som er friske ved avreise, da alle som går på faste medisiner, har ansvar for å ta med egne legemidler selv. Alle som har astma, har altså med egen medisin.

Olympiatoppen har også sendt 10 forstøverapparater til Pyeongchang. Enkelte utøvere har med egne forstøvere.

• Bakgrunn: Her er medisinene til den norske OL-troppen

Ti ganger mer enn Finland

NRK har undersøkt hvor mye astmamedisiner Finland, Sverige og Tyskland har med seg til Sør-Korea. Samtlige informerer om at de har sendt et betydelig mindre utvalg enn Norge. Ingen av de nevnte landene har heller med seg forstøverapparat.

– Vi har valgt å ha med ti inhalatorer med Ventoline, forlarer Maarit Valtonen, Finlands sjeflege.

– Vi har informert alle med kroniske sykdommer om å ta med sin egen medisin, og det er usannsynlig å oppdage nye tilfeller av astmadiagnoer i løpet av OL, fortsetter hun.

Ti inhalatorer med Ventoline gir 600 doser. Norge har altså med mer enn ti ganger så mye astmamedisin som Finland. Valtonen understreker også at forstøverbruk ikke er en normal del av den finske astmabehandlingen.

Det samme gjør Bo Berglund, svenskenes sjeflege. De har nemlig heller ikke med forstøvere til OL, og han opplyser samtidig om at Sverige - i likhet med Finland - kun har med ti inhalatorer.

Bruker lokalt OL-apotek

Dersom det oppstår andre behov, er både Finlands og Sveriges sjefleger innstilt på å bruke apotekene som Den internasjonale olympiske komité (IOC) har satt opp i OL-byen. Tyskland har temmelig tilsvarende praksis når det gjelder hva som sendes av medisiner, men satser på at innholdet i egen medisinkoffert holder:

– Utøverne som har astma, tar vanligvis med seg egne medisiner for OL-perioden. Derfor har vi kun et lite antall astmamedisiner i vårt lager. Det skal dekke nødsituasjoner, eller hjelpe de i støtteapparatet eller utøverne som har glemt medisinene sine, eller går tom for medisiner underveis i OL, sier Olav Spahl, leder for serviceadministrasjonen i den tyske OL-organisasjonen.

– Vi har ikke astmamedisiner som skal brukes på forstøver, understreker han.

Spahl forteller videre at den tyske troppen består av 154 utøvere, pluss støtteapparat og gjester på totalt 251 mennesker. Medisinlageret er ment for alle, og skal dessuten også dekke Paralympics-troppens behov. De har derfor med 30 inhalatorer.

Reinebo: – Ikke sånt vi driver med

Den svenske OL-sjefen Peter Reinebo har tidligere uttalt seg svært kritisk om bruk av astmamedisin i idretten:

– Vi har en utvikling i toppidretten som er etisk og medisinsk uforsvarlig, sa han i fjor.

På telefon fra Pyeongchang er han betydelig mer diplomatisk i uttalelsene.

– Jeg kan ikke svare på hvordan et annet land resonnerer. Våre medisinsk ansvarlige har gjort en vurdering av hva vi trenger, og det har vi med. Hvis vi trenger noe mer, så kan vi skaffe det i OL-byen, sier han.

Reinebo ønsker ikke å kommentere det at Norge har med flere ganger mer astmamedisin enn Sverige og Finland.

– Hvorfor har ikke dere med forstøverapparater?

– Vi bruker ikke det. Havner man i en akuttsituasjon, så finnes det muligheter på klinikken i OL-byen. Det er ikke sånt vi driver med i normale tilfeller, svarer OL-sjefen.

– Er det en sykeliggjøring av idretten når toppidrettsutøvere bruker forstøverapparater?

– Når det gjelder idrettens plass i samfunnet, så tror jeg ikke at det finnes en eneste fordel å medikalisere. Er en utøver syk eller i en problematisk situasjon, så skal man få den behandling man behøver for å bli frisk og kunne prestere. Da må man anvende metoder som man kan stole på. Signaleffekten rundt det er selvsagt viktig. Det påvirker hvordan mannen i gata og barn og ungdom ser på idretten, forklarer Reinebo.

Olympiatoppen: – Vi står for dosene

Mona Kjeldsberg, leder for Olympiatoppens helseteam, forsvarer de norske medisinmengdene.

– Det er jo sånn at mengden doser høres veldig, veldig stor ut for mange. Det kan jeg forstå. Hvis man bryter dette ned på en annen måte, vil ikke mengden se så stor ut. Når det gjelder astmamedisin, har vi med 43 inhalatorer til sammen. De er ment til personlig bruk. Det vil si at når den er gitt til én person, så er det den personen som vil fortsette å bruke den, forklarer Kjeldsberg.

Hun svarer slik på hvorfor Olympiatoppen har sendt så mye astmamedisin til OL:

– Vi står for de dosene vi har, og har gjort en beregning ut fra det vi har hatt med oss til tidligere OL. Vi må ha en beredskap for å kunne dekke ting som måtte oppstå for 250 mennesker som vi har ansvaret for under hele OL. Og så skal det sies at det aller, aller meste av medisinene blir med hjem igjen.

Forstår ikke skepsisen

– Hvorfor har dere med forstøverapparater?

– Vi har hatt en grundig prosess etter astmarapporten. Der har vi blant annet invitert til et luftveisseminar med internasjonalt anerkjente eksperter på luftveislidelser hos toppidrettsutøvere. Vi setter alltid utøverens helse først. Primært behandler vi idrettsutøverne med inhalatorer. Når vi finner det indisert å bruke en forstøver, så vil vi velge å bruke det, men da vil vi stort sett bruke saltvann på disse, sier Kjeldsberg.

Hun forstår ikke antydningen om at forstøverbruk gir feil signaleffekt.

– Vi har sett at forstøvere gir god lindring av såre luftveier, særlig med bruk av saltvann, så vi vil fortsette den bruken, avslutter helsesjefen, som også har sendt 480 doser med astmamedisin til bruk på forstøver til Sør-Korea.

– Skal veldig små symptomer til

Tidligere OL-lege Thor-Øistein Endsjø synes den norske medisinlisten er helt uproblematisk.

– Hvorfor er det behov for å ha med så store mengder?

– Det er for å være helt sikker på at det er nok, slik at man slipper å kjøpe på et lokal apotek eller så, svarer 81-åringen som har vært idrettslege i en mannsalder.

– Er terskelen for å medisinere lavere i et OL enn ellers?

– Utøverne konkurrerer ikke uten at de er helt friske. Det vi si at det skal veldig små symptomer til før vi behandler i et sånt mesterskap. Er vi her hjemme, så kan vi si «litt vondt i halsen, litt vondt i magen, da kan du ta det med ro noen dager før du begynner å trene igjen». Men her kan det være snakk om før du skal konkurrere i noe som er høydepunktet i ditt idrettsliv, så terskelen for å gå aktivt inn og behandle, er helt klart lavere i et sånt mesterskap enn ellers, bekrefter Endsjø.

Synes medisineringen kan forsvares

– Det at man er kjappere i gang med behandlingen, og at det skal færre symptomer til før man begynner med noen slags form for medisinering, er det på noen som helst måte etisk betenkelig?

– Det kan være det. Sett at det er en overbelastning eller symptomer som signaliserer at her er utøveren helt på grensen av hva den tåler. Hvis man da medisinerer sånn at man konkurrerer og tar seg enormt ut, hvor da en del av faresignalene er dekket over med medisinering, så kan det være fæle greier. Men det er vi veldig forsiktige med. For all del. Mulighetene er der, men jeg tror vi prøver å unngå det, mener legen.

Han er tydelig på at astmamedisin uansett ikke er prestasjonsfremmende, og at bruken derfor er uproblematisk.

– Hovedgrunnen til at jeg ikke har noen motforestillinger, er at det er mange undersøkelser som viser at disse medisinene brukt på en frisk utøver, ikke gir noen fordeler. Astmamedisiner for eksempel til en langrennsløper, kan i beste fall bringe denne utøveren til der han eller hun normalt er. Man blir ikke bedre, forklarer Endsjø.

– Men man kommer tilbake til null?

– Ja, svarer han, bekreftende, og legger til at han mener hele astmadebatten er storm i et vannglass.