Kontrasten mellom denne Arsenal-kampen og poengdelingen mot Liverpool var sterk. Her startet Arsène Wengers mannskap med fin flyt og variasjon, før utvisningen av Aleksandar Mitrović etter 16 minutter gjorde oppgjøret mer komfortabelt.
Det kan hevdes at gjestene både kunne og burde skapt flere farligheter her, men dette handlet om å ta tre poeng på kontrollert vis uten dumme kontringer imot.
Den store endringen i Wengers lagoppstilling var Theo Walcotts inntreden på topp, et trekk som antydet en slagplan basert på kontringer. I tillegg var Mesut Özil skadet, så Aaron Ramsey ble flyttet inn sentralt, mens Alex Oxlade-Oxlade-Chamberlain spilte høyre kant.
Kreativiteten til Özil ble savnet her, men byttet ga også Arsenal fordeler. Da spesielt naturlig bredde på høyrekanten.
Dette var betydelig, fordi lagets oppbyggende spill ofte kommer langs venstre. Özil har en tendens til å trekke mot Alexis Sánchez, mens Ramsey vandrer innover fra høyre. Dette betyr at Héctor Bellerín ofte blir ensom på motsatt side, samt at mye av Arsenals pasningsspill finner sted innen et forholdsvis begrenset område. Mot Liverpool slo for eksempel venstrebacken Nacho Monreal 83 pasninger; Bellerín slo 41.
Større bredde, mer Bellerín
Her var faktisk Bellerín lagets farligste spiller i begynnelsen. Innen to minutter var han involvert i en farlig kontring. Syv minutter senere kunne Walcott ha scoret på et lavt innlegg fra den unge spanjolen.
Det beste eksempelet kom etter 13 minutter. Oxlade-Chamberlain mottok en pasning langs krittlinjen, noe som strakk Newcastle-laget. Dette skapte rom sentralt for Bellerín, som stormet fremover på innsiden og ble funnet av Oxlade-Chamberlain med en delikat pasning.
Inne i boksen ble han felt. Det burde vært straffespark.
Så langt hadde Newcastle skapt lite. Steve McClaren hadde gått ut i 4-2-3-1 og gitt den venstre kantrollen til debutanten Florian Thauvin, men utvisningen av Mitrović forandret systemet og tvang frem en 4-4-1 med Thauvin på topp.
Dette førte naturlig nok til lange perioder hvor Arsenal trillet ball mot et dyptliggende forsvar. Med lille Walcott på topp.
Full kontroll for Arsenal
Gjestene slet imidlertid med å skape åpninger her. Newcastle var flinke til å ligge tett og stenge av rom, mens kampen ble oppstykket av en rekke frispark. Da Arsenal kom til innlegg hjalp det lite å ha så begrenset med høyde i boksen, og det var merkelig at Olivier Giroud – som sto med åtte mål på seks ligakamper mot Newcastle – ble sittende på benken så lenge.
Heller ikke i pausen kom Giroud innpå, men Arsenal tok ledelsen kjapt. Omsider lyktes de i å tre seg gjennom midten: Ramsey fikk skutt utenfor boksen, før Oxlade-Chamberlain satte returen via Fabricio Coloccini.
Newcastle kjørte umiddelbart et par kontringer i jakt på utligning, men kampbildet forble i stor grad det samme utover omgangen. Med rundt 20 minutter igjen kom byttene. Wenger satte til slutt Giroud inn for Walcott, og franskmannen burde scoret innen sluttsignalet hadde gått.
McClaren byttet inn Ayoze Pérez, og senere Papiss Cissé og Siem de Jong. Det hjelper imidlertid lite med mange spisser om laget ikke har ballen, og oppgaven ble til slutt for vanskelig. Arsenal beholdt kontrollen.