Norsk vinteridrett vil ha OL i 2022

Tildelingen av vinter-OL i 2018 til Sør-Korea, gjør sannsynligheten stor for at et land i Europa vil få OL fire år senere.

Og allerede før OL-jubelen brøt ut i Pyeongchang onsdag, har de syv store vinteridrettsforbundene i Norge snakket sammen om veien frem til en OL-søknad til 2022, kan NRK avsløre.

Les også: Mektig kvartett i OL-samtaler i løpet av sommeren

– Alle var positive

Dette møtet fant sted for noen uker siden. Skiforbundet, Skiskytterforbundet, Ishockeyforbundet, Snowboardforbundet, Skøyteforbundet, Bob-, Ake- og Skeletonforbundet og Curlingforbundet var representert, kan skiskytterpresident Tore Bøygård fortelle.

– Intensjonen er at vi skal utfordre idrettsstyret på å sette i gang en ny prosess. Samtlige syv som var til stede på dette møtet var veldig positive til at vi skulle utfordre idrettsstyret på en ny OL-søknad, sier han til NRK.

Ved forrige korsvei, da Tromsøs drøm om å arrangere OL i 2018 strandet, var ikke særforbundene veldig mye på banen. Interessen for et OL i Tromsø var lunken hos forbundene selv.

– Grunnen til at vi ønsker å diskutere dette er at nå vil vinteridrettsforbundene ha en hånd på rattet når det løpet eventuelt skal gå, sier Bøygard.

De syv forbundene skal møtes igjen «etter ferien» for å diskutere videre fremgangsmåte. Dato er foreløpig ikke fastsatt.

– Sats på 2026

En mann som vet det aller meste om hvor komplisert det er å få OL, er Petter Rønningen. Han har spesialisert seg på å jobbe for land som ønsker OL, var en drivkraft for Lillehammer i 1994, og var administrerende direktør for Tromsø 2018.

Han er klar på at Norge og Oslo bør glemme 2022, og heller satse på 2026.

– Jeg tror det er langt bedre å forberede seg på noe som kan slå inn i 2026, i stedet for å ile av gårde med et råkjør mot OL i Oslo i 2022, sier tidligere administrerende direktør for Tromsø 2018, Petter Rønningen, til NRK.

Han trekker frem en sannsynlig knallhard motstander i München mot 2022 som én viktig faktor, og mener Norge «bør tenke seg veldig godt» om før man går inn i en konkurranse mot den tyske storbyen.

– Ting tar tid

– Dessuten blir det tøffere og tøffere å få OL. Et OL må settes inn i en større visjon enn bare det å arrangere et godt mesterskap. Idretten og landets øverste myndigheter må være enige om at om de nå skal søke, må et OL være med på å styrke Oslo som en vinteridrettshovedstad i Europa, transporten og kommunikasjonen må være bra nok, og at vinteridretten skal sørge for bedre forutsetninger for befolkningen.

Det at München sannsynligvis også vil søke, er intet hinder for Norge, mener Bjørge Stensbøl. Også han jobbet for å få OL til Tromsø i 2018.

– Om München skulle få OL i 2022, vil en norsk søknad uansett føre mye godt med seg. Pyeongchang fikk OL på 3. forsøk, Lillehammer på sitt 2. forsøk. Det tar tid å bygge de nødvendige nettverkene, sier han til NRK.

Skal Norge søke om OL i 2022, må det gjøres i 2013. Det blir for kort tid til å lage en søknad som er god nok, mener Rønningen.

– En helhetlig visjon som IOC vil bifalle tar det tid å utarbeide. Det blir mer og mer krevende å få OL, og det gjelder å være godt forberedt når man går i krigen med dette.

Vil ikke ha noen bykamp

Som administrerende direktør i Tromsø 2018 så Rønningen den norske bykampen om OL fra innsiden.

– Det var et veldig dårlig konsept, som ikke må gjenstas, sier han.

Arne Myhrvold, som var visepresident for Lillehammer olympiske organisasjonskomité, er tidligere idrettspresident og styremedlem i Tromsø 2018, er enig i at bykamper innad i landet ikke er en farbar vei.

– Hvis Norge vil, kan vi få OL i 2022. Da har vi en sjanse. Men bykamper i Norge er dårlige greier, fordi vi ikke klarte å samle oss etterpå. Oslo er vår beste kandidat slik jeg ser det, sier han til NRK.