– Du føler på presset fra en hel nasjon, sier Niklas Dyrhaug etter å ha gått en solid førsteetappe for Norge i stafetten som endte med norsk gull.
Lugnet skistadion i Falun var fullstappet. Det er noe helt spesielt med langrennstafetten. Dette er øvelsen hjemmenasjonen så gjerne vil vinne, men hvor Norge er storfavoritter.
I Norge har øvelsen en helt unik posisjon. Det har den hatt lenge, og posisjonen har blitt om mulig enda sterkere etter de siste års suksess.
Norges gull i Falun er det 12. i de 13 mesterskapene fra 1991. Da Norge «bare» fikk sølv i 1999, kom det etter tap i en spurt. Det er en forbløffende statistikk.
Favorittene som misser
22 forskjellige nordmenn har bidratt i disse stafettbragdene. Til sammen har de gått 52 norske VM-etapper på rad uten et eneste skjebnesvangert fall, stavbrekk eller smørebom.
Det er nemlig alltid et favorittlag som tabber seg ut, men i VM-sammenheng begynner det å bli fryktelig lenge siden det var Norge.
- I fredagens stafett skjedde det med Russland. Alexander Bessmertnykh holdt følge med teten på den andre etappen i 7,5 kilometer. Men på den siste av de fire rundene tapte han 32 sekunder til teten. Ingen av de to russerne på skøyteetappene klarte å nærme seg, og dermed ble hans lille sprekk på sisterunden det som ødela for Russland i gullkampen.
- Det samme skjedde med finske Iivo Niskanen. Han slet med dårlige ski på slutten av sin etappe, og måtte fortvilet se at laget hans var ute av gullkampen. Matti Heikkinen på tredjeetappen hadde en enda dårligere dag og tapte nesten to minutter, og dermed endte Finland som nummer åtte.
- I Oslo-VM for fire år siden gikk tre av fire finner kjempeetapper. Det holdt bare til fjerdeplass ettersom Ville Nousiainen ga bort altfor mye tid på den første etappen.
- I 2003 var det Jörgen Brink som ødela for svenskene. Han lå alene i tet nesten hele etappen, men stivnet fullstendig på slutten. Dermed forsvant hele ledelsen for Sverige, og Thomas Alsgaard spurtet Norge inn til seier.
- I 1993 var det Niklas Jonsson som hadde håpløse ski og tapte nesten to minutter til Norge på den første etappen av VM-stafetten. Lagkameratene var sjanseløse på å ta inn det tapte.
Dette er bare noen av eksemplene, for i hver eneste stafett skjer det at noen ikke har dagen.
Norge har imidlertid gått 13 VM-stafetter på rad uten at noen av løperne har hatt en ødeleggende dårlig dag.
– Det er nok litt flaks. Vi har nok hatt masse tur på VM-stafettene, sier Tore Ruud Hofstad, som vant VM-tittelen i 2005.
Den gang gikk det norske laget en så god stafett at han som ankermann kom alene inn på oppløpet.
– Bemerkelsesverdig
Fredag var det tre mesterskapsdebutanter på det norske laget. Didrik Tønseth ga bort noen sekunder til Sverige på sin etappe, men Anders Gløersens strålende tredjeetappe gjorde at Norge var tilbake i gullkampen før Petter Northug skulle ut på siste etappe.
De tre debutantene klarte det viktigste av alt: Å unngå helsprekk og tabber.
– Det er veldig spesielt at det aldri har skjedd noe som har gjort at det ikke gikk bra, sier Niklas Dyrhaug.
Han får støtte av en mann med tre VM-gull i stafett, Frode Estil.
– Det er bemerkelsesverdig. Det er vel ingen fall eller stavbrekk som jeg kan komme på. Det er vanskelig å si hvorfor det ikke har skjedd med oss, sier Estil.
Northug: – Jeg skalv
Det har i alle fall ikke vært mangel på nerver slik Dyrhaug opplevde før dagens etappe. Også Petter Northug minnes sin mesterskapsdebut på stafett som en svett affære.
– Jeg skalv da jeg gikk min første stafett, sier Petter Northug, som debuterte som ankermann i 2007.
Den som intet våger intet vinner, heter det i ordtaket. Under hver eneste stafett er det hundrevis av muligheter for å gjøre bittesmå feil.
Også under dagens stafett tok Norge sjanser for å sikre seg gullet, mener Ruud Hofstad.
– På slutten av stafetten klarer Northug akkurat å kaste seg inn foran Halfvarsson på vei inn i hesteskoen. Det er ikke så mye som skal til før man snubler der, så det handler litt om å ha tur, sier han.
Norges anker-joker
Men mest av alt handler moderne langrennstafetter om å ha den beste ankermannen, som Norge har hatt siden Thomas Alsgaard fikk ansvaret i 1995, forteller Hofstad.
– Vi har selvfølgelig hatt sterke lag. Da tåler man uhell. Man tåler at noen har en dårlig dag, sier Hofstad.
– Det er sjelden at fire stykk leverer fire toppløp. I Obersdorf i 2005 var det slik. Det var sist gang Norge gikk over mål med flagget i hånda, men sett bort fra det har ikke alle hatt full klaff samtidig. Likevel klarer vi å berge gullet i land gang på gang, sier han.
For Oberstdorf er unntaket i moderne tid. Både i 1991, 1993, 1995 og 1997 avgjorde Norge stafettene lenge før oppløpet. I 2001 var Finland først i mål, men ble senere disket da det viste seg at tre av utøverne var dopet.
I alle de fem VM-stafettene Petter Northug har vunnet, har avgjørelsen falt på oppløpet.
– Vi har Petter Northug. Vi er ikke avhengige av å gå ifra før spurten, som de fleste andre lag må. Det er ikke mange land som har det sånn som oss, sier Hofstad.
Han får støtte av Frode Estil.
– Det ligger nok også i at vi har hatt gode ankermenn som har avgjort knepent til Norges fordel. Vi har vært heldige som har hatt ankermenn som har avgjort. Ofte blir det tette dueller. Disse har Petter Northug avgjort for oss, og Thomas Alsgaard før det, sier Estil.
PS: Det hører med til historien at selv om Norge har en bra VM-statistikk, har Norge fått en dose stang-ut i OL-stafettene. Der har ikke Norge vunnet siden 2002, og både i Sotsji (2014) og i Vancouver (2010) må dårlige ski ta mye av skylden.