– Vi føler at vi har funnet en mellomløsning vi kan leve greit med, sa generalsekretær Stein Opsal i Norges Skiforbund etter at forbundet til slutt ble enige med Petter Northug om skikongens nye liv utenfor landslaget rett før sesongstarten i fjor høst.
- Les også: Kunne nektet Northug å gå OL
Samtidig hevdet Opsal at forbundet faktisk kunne ha nektet Northug å konkurrere internasjonalt i OL-sesongen, ettersom han har en markedsavtale med Coop – som er i bransjekonflikt med flere av forbundets egne sponsorer.
Opsal varslet også at avtalen ville bli grundig evaluert etter sesongen – og at det ikke er sikkert Northug får tilsvarende avtale fram mot VM i Falun i 2015. Blant dem som mener Northugs sololøp bør stoppes, er den gamle skikongen Vegard Ulvang. Og han er ikke alene i Ski-Norge.
- Les også: Vil tvinge Northug tilbake på landslaget
Stein Opsal bekrefter overfor NRK.no at evalueringen av avtalen nå er i full gang, og at forbundet har en intensjon om å få vedtatt retningslinjene for en ny representasjonsavtale innen utgangen av mai. Men så mye mer vil ikke generalsekretæren si.
– Det blir feil å snakke om mulige utfall på dette stadiet i prosessen, sier han til NRK.no.
Tre alternativer
Grovt sett kan man likevel si at Skiforbundet har tre muligheter:
1) Man viderefører dagens kontrakt, som innebærer at løpere som står utenfor landslaget kan markedsføre sponsorer som er i konkurranse med forbundets sponsorer i de periodene som ikke er «representasjonsperioder», altså når de ikke går internasjonale skirenn.
2) Man lager en ny kontrakt som fastslår at utøvere som står utenfor landslaget, men som skal representere Norge i internasjonale konkurranser, overhodet ikke kan ha avtaler med bedrifter som er i bransjekonflikt med forbundets sponsorer.
3) Man vedtar at løpere som tilbys landslagsplass, men velger å takke nei, ikke får representere Norge internasjonalt. Slik tvinger man løpere inn på landslag – med alt det innebærer.
Alternativ 3) virker lite sannsynlig. Å innføre tvang av en slik art, vil vekke kraftige reaksjoner.
Samtidig har både langrennssjef Åge Skinstad og landslagssjef Vidar Løfshus signalisert at de ikke har tro på å tvinge utøvere inn i en situasjon de ikke selv ønsker – med de åpenbare negative konsekvensene det vil ha både for utøverne det gjelder og resten av laget.
Northug-sak eller prinsippsak?
Det er dessuten ikke nødvendig for Skiforbundet å gå så drastisk til verks for å oppnå det som eventuelt vil være hovedmålet med en endret praksis, nemlig å hegne om forbundets suverene posisjon på sponsormarkedet. Alternativ 2) vil også sørge for dette.
Dermed står det reelle valget mellom alternativ 1) og 2). Og da gjenstår det å se om forbundet fortsatt ser på Northugs situasjon som en enkeltstående sak, eller om de velger å stramme til for å sende et tydelig signal om at det er skisporten selv som eier skisporten.
I praksis virker avtalen for 2013/14 å ha fungert bra for alle parter. Det har i hvert fall vært få åpne konflikter, og ingen av partene har signalisert vesentlig misnøye.
10. mars fortalte Adresseavisen at langrennsavdelingen i Skiforbundet har økt sine inntekter etter at Northug gikk ut av laget, og at veksten vil fortsette neste sesong. Det framstår til og med slik at Northugs landslagsavskjed er en av grunnene til at inntektene øker.
Landslaget ikke svekket
I så fall snakker man om en vinn-vinn-situasjon. For hvis forbundets inntekter øker, samtidig som andre bedrifter spytter store summer inn i private satsinger, har langrennssporten samlet sett tatt en enda større andel av den samlede norske sponsorkaka.
Sportslig sett er det heller ingenting som tyder på at landslaget er blitt svekket av Northugs exit. Derimot kan det hevdes at Northug er blitt sportslig svekket utenfor laget, men det er vanskelig å føre bevis for privat satsing som en årsaksforklaring på et skuffende OL.
Det er dessuten vanskelig å se hva skisporten kan ha å tjene på en åpen konflikt, som det åpenbart vil bli hvis Skiforbundet prøver å tvinge Northug tilbake på landslaget eller ut av Coop-avtalen.
For Northug har hele tiden vært klar på at en landslagsretur er utelukket, hvilket har sine forklaringer.
- Les også: Derfor er Northugs nei endelig
Northug velger Coop
Northug har også understreket at Coop-avtalen for ham er såpass viktig at han kan være villig til å ofre deltakelse i verdenscup og VM/OL om det blir nødvendig. Han kan konvertere til langløp når som helst – han har allerede en gullbeholdning som vitner om at han har vunnet alt som er å vinne.
Ut fra dette, er det rimelig å anta at Skiforbundet sterkt vil vurdere å videreføre den pragmatiske linjen.
Så spørs det bare om de tør, eller om de er redde for at Northug-saken danner presedens. For hva gjør de i så fall den dagen alle stjernene gjør som Northug – forlater landslaget og danner egne lag med egne sponsorer?
Hadde forbundets inntekter fortsatt å øke hvis også Therese Johaug og Marit Bjørgen hadde gjort det samme?
Flere kan si nei
Foreløpig er det uvanlig at løpere takker nei til landslaget, fordi det sportslige opplegget er så godt. Men allerede i vår kan flere løpere gjøre som Northug.
Chris Jespersen kommer til å bli tatt ut på landslaget. Men det er ikke gitt at Team United Bakeries-løperen, som har tatt steget opp i verdenseliten i vinter, er interessert i å forlate sitt private lag.
– Jeg har bestemt meg, men jeg ønsker ikke å si hva jeg har bestemt meg for, sier Jespersen til NRK.no.
Veteranen Eldar Rønning har varslet at det kan bli videre satsing utenfor landslaget etter VM i Falun neste vinter, fordi han da vil ha et enda mer familievennlig opplegg.
Ikke dermed er sagt at han vil finne seg sponsorer som er i bransjekonflikt med forbundets sponsorer. Men hvis Northug får lov, må også Rønning få lov. Reglene må gjelde for alle.
Det eneste som er sikkert foreløpig, er at det blir interessant å følge prosessen – i den grad Skiforbundet tillater offentligheten å få innsyn.
Det endelige utfallet blir i hvert fall offentlig kjent. Og etterpå kan umulig både Petter Northug og Vegard Ulvang være fornøyd ...
PS. Den nye representasjonskontrakten blir neppe sak under skitinget i sommer. Ettersom det er fullt mulig å endre praksis uten å endre lovverket, kan skistyret ta den endelige avgjørelsen.