– Se på Moan! Det er jo nesten 130 meter! Snakker om å prestere når det virkelig gjelder, utbrøt Christian Nilssen i ekstase da Magnus Moan landet.
Hoppet målte 127,5 meter. Dermed leverte Magnus Moan så det holder for andre konkurranse på rad. Etter den andre omgangen ligger Norge på 4-plass før lagsprinten.
– Jeg går så vanvittig høyt. Det eneste jeg ser under meg er den prikkete linja. Jeg har gjort altfor få sånne hopp, sier fornøyd Moan, som slet med å holde seg på beina etter hoppet.
– Viktig for selvtilliten
Han forteller at torsdagens hopp var svært viktig for selvtilliten.
– Det jeg har jobbet med den siste tiden begynner å gi svar. Hoppet jeg fikk på den individuelle konkurransen hjalp veldig. Det var noen følelsesknapper som ble aktivert da,
Håvard Klemetsen, som er regnet som en av de sterkeste hopperne, leverte derimot skuffende for Norge. Hoppet endte på 123 meter, som sendte Norge fra 27 til 44 sekunder bak.
– Har kjempetro
– Vi er glade i 40-tallet. Vi er i angrepsposisjon. Forslaget mitt er at jeg blir satt opp som arbeidshest på stafetten og skal legge alt til rette for Håvard, mener Moan.
– Jeg har kjempetro på at det er mulig å ta igjen 44 sekunder.
Han får støtte av Østerrikes Bernhard Gruber, som skuffende hoppet seg inn til en 7-plass.
– Norge er i en veldig god posisjon, sier torsdagens gullvinner.
På nettopp torsdag gikk gikk ikke langrennsdelen helt inn for Moan, som skuffet måtte erkjenne at medaljen glapp for tyske Johannes Rydzek.
Da vraket nærmest Moan seg selv til dagens konkurranse, som mente han ikke var best egnet til å gå konkurransen. Han kom senere på bedre tanker, og har få grunner til å angre etter hoppdelen.