Metoden som skal hindre varig hjerneskade

– Én hjernerystelse er ikke så farlig. Og tillater man seg å helbrede den første, så behøver ikke den andre å være så farlig heller. Det som virker å være farlig, er at man får flere hjernerystelser før den første er helbredet, sier Henrik Zetterberg til NRK.no.

Vi møter professoren i nevrokjemi i laboratoriet på Sahlgrenska universitetssykehus i Göteborg. Zetterbergs store prosjekt er å finne bedre metoder for å kunne diagnostisere hjernerystelser.

For som professoren selv sier rett ut:

– Det finnes ganske få tester som objektivt viser om hjernen er skadet eller ikke.

Proteiner gir svar

Zetteberg er verdensledende på sitt fagfelt. Nå er han på veldig god vei til å utvikle en metode som med stor grad av sikkerhet kan fastslå om en person har pådratt seg en hjerneskade etter en smell i hodet.

Metoden kan også kartlegge hvor alvorlig skaden er – og ikke minst hvor langt helbredelsesprosessen til enhver tid er kommet.

Svarene finner professoren i den skaddes spinalvæske. Om ikke lenge håper han også å få like nøyaktige svar gjennom blodprøver.

– Det vi måler i ryggvæske, og nå blodet, er proteiner som normalt sett skal finnes inne i nervecellene, sier Zetterberg, og forklarer så enkelt som mulig:

– Det finnes to proteiner som det forekommer mye av i nervecellene. Det ene heter TAU og det andre heter nevrofilament. Når man får en smell mot skallen slik at hjernen roterer, lekker disse proteinene ut i hjernevæsken – og så ut i både spinalvæsken og etter hvert blodet. Jo høyrere nivå, jo mer skadet er hjernen, og jo lengre skal spilleren hvile.

Et stikk i ryggen

Noen timer tidligere: Vi sitter på toget fra Karlstad til Göteborg sammen med Marius Holtet. Den norske ishockeyproffen er blant dem som ikke har hvilt nok mellom mange smeller i hodet gjennom en lang og tøff karriere.

Sin hittil siste smell fikk han 30. desember i fjor. Sannsynligvis blir han aldri å se på isen igjen. Akkurat nå er ikke det viktig. Holtets mål er å komme tilbake til et normalt familieliv.

• Les mer om Marius Holtets skademareritt her – og se reportasjen fra Sportsrevyen lenger ned i saken

Det positive er at Holtet endelig kan få klare svar på hvor alvorlig hodeskaden er, takket være Zetterbergs forskning. Nå er han på vei til klinikken for å ta en prøve av spinalvæsken i ryggen.

– Man er spent på hva de sier. Jeg forventer at det har gått ned siden sist. Det hadde vært fint om prøvene viser litt lavere verdier av proteinet de måler, sier Holtet, som vet at det vil gå noen dager før han får de endelige prøvesvarene.

Les videre under videoen.

Blank væske, klart svar

Med seg i veska har Holtet en dagbok som han har oppdatert daglig siden midten av januar. Der beskriver han sine subjektive opplevelser av sykdommen. Hvilken reaksjon Y som er utløst av handling X. Det står hvilke medisiner han har tatt, hvor mye han har tatt og hva det har gjort med ham. Dermed kan dagboka svarer når legen spør.

Det er andre gang Holtet skal ta en slik prøve. Første gang var i mai.

I Göteborg blir Holtet tatt imot av sin lege, Pashtun Shahim. Selve prøvetakingen tar cirka 20 minutter.

Holtet ligger som ei reke, for å bruke hans egen beskrivelse, mens legen stikker en nål inn i ryggmargen. Sakte, men sikkert, pipler små, blanke dråper ut.

I bunnen av et reagensrør samles væska som skal avsløre hvor syk Holtet er akkurat nå.

– Trenger en blodtest

Det er en risiko knyttet til denne prøvemetoden. Den skal kunne sitt fag, den som stikker ei nål inn i noens ryggmarg. Dessuten er det åpenbart at metoden ikke kan utføres for eksempel i en ishockeygarderobe.

Derfor håper både Holtet og professor Zetterberg at man etter hvert kan få like sikre svar gjennom blodprøver. Kanskje er det rett rundt hjørnet.

Det første pilotprosjektet med blodprøver, som er gjennomført i samarbeid med den svenske eliteserien i ishockey, har gitt gode resultater. Nå er forskerne i gang med en ny testrunde, for å bekrefte funnene fra pilotprosjektet.

– Vi trenger en blodtest for nervecelleskader. Hvis vi tar en slik blodprøve en time etter at skaden er inntruffet, så kan vi se om verdiene er normale eller for høye. Er verdiene for høye, så vet vi at det er en skade. Da skal man være forsiktig med den spilleren, sier Zetteberg.

En utfordring enn så lenge, er at det foreløpig bare finnes to steder i verden hvor slike blodprøver kan analyseres. Den ene maskinen står i Chicago, den andre står altså på Sahlgrenska universitetssykehus i Göteborg

Mange unnskyldninger

Forutsetningen er åpenbart at spilleren blir tatt av banen og sendt i garderoben med én gang ulykken har inntruffet. Zetterberg har sett altfor mange eksempler på at spillere i ishockey og fotball har fullført, eller forsøkt å fullføre, kamper etter kraftige hodesmeller.

• Se noen av skrekkepisodene fra fotball-VM her

Akkurat det kan ikke de nye prøvene motvirke. Men de kan motvirke at spillere møter opp på trening og melder seg klare til kamp, når de medisinsk sett har en skade.

– Det er mange årsaker til at spillere kommer for tidlig tilbake. De er konkurransemennesker som vil gjøre en jobb for laget sitt. Det kan være trenere som vil ha tilbake nøkkelspillerne sine. Og så er det en økonomisk side oppi det hele. Det er ikke bra at slike spillere går hjemme uten å gjøre nytte for seg, påpeker Zetterberg.

Marius Holtet skylder ikke på noen for at han har pådratt seg for mange hodesmeller. Han innrømmer at han flere ganger har vært for utålmodig.

– Man finner hele tiden på unnskyldninger. Man pusher seg selv litt. Man vil ikke være skadet, erkjenner Holtet.

Hans hverdag hadde sannsynligvis sett annerledes ut om testmetodene som nå utvikles hadde vært tilgjengelig tidligere.

– Det hadde selvfølgelig vært lettere om man hadde hatt en slik blodprøve. Det blir mer som et røntgenbilde. Har du et brudd, så venter du til det er grodd. Det hadde sikkert fått meg til å hvile lenger etter en hjernerystelse.

– Angrer du?

– Man angrer på at man ikke har hørt på kroppen tidligere. Men det er sånn man er av natur, det går ikke å sitte og være sur på det nå. Gjort er gjort.

– Vanskelig å være sikker

Hvilke metoder er de så som har vært brukt for å diagnostisere hjernerystelser til nå – og som fortsatt i stor grad brukes?

I Norge sverger man til noe som kalles «SCAT3». I Sverige brukes en metode som heter «hjernetrappen», som er basert på «SCAT3».

«SCAT3» betyr «Sport Concussion Assessment Tool – 3rd edition», og er den tredje utgaven av et standardisert verktøy for vurdering av hjernerystelse hos idrettsutøvere.

Lommeversjonen av metoden kan du lese her (ekstern lenke). Her listes det opp en lang rekke synlige tegn som kan være tegn på en hjernerystelse. Det beskrives også hvordan man tester den skaddes hukommelse ved standardspørsmål som «hvilken bane spiller vi på i dag?» og «hvilken omgang er det nå?».

Den utvidede versjonen av testen, kan du se her (ekstern lenke).

Ole Fosse, som er lege for det norske landslaget i ishockey og for Lillehammer Ishockeyklubb, erkjenner at metoden ikke alltid gir sikre svar i diagnostiseringen av hjernerystelse.

– Det er en utfordring. Det er alltid vanskelig å være sikker. Jo mildere støtet er, desto lettere er det å gå i baret ved ikke å stille diagnosen, innrømmer Fosse overfor NRK.no.

Les videre under videoen.

Håper det går fort

Han følger med på forskningen som gjøres av Henrik Zetterberg og hans team i Göteborg.

– Det er veldig spennende. Det kan gi oss et verktøy, et hjelpemiddel, til å stille diagnosen lettere, bedre og mer sikkert. Og det gir oss et bilde av skadens omfang. I tillegg vil det hjelpe oss med å kunne gi spillere klarsignal for spill. Nå er vi veldig forsiktige. En blodprøve som kan støtte oss i beslutningen, vil være veldig nyttig, sier Fosse.

Derfor håper han metoden snart er klar for bruk – også i Norge.

– Det tror jeg vi skal ta tak i så snart det foreligger en test som er anvendelig, som er klinisk gjennomførbar og gjennomprøvd. Det går fort et år før sånne ting blir gjennomførbart, men vi får håpe det skjer fort, sier Ole Fosse.

Professorens appell

Tilbake til professor Zetteberg i Göteborg. Mannen som jobber med den revolusjonerende diagnostiseringsmetoden for hjernerystelse har nemlig et ønske – om at det skal bli minst mulig bruk for metoden hans.

Den sikreste metoden for å hindre alvorlige hodeskader er nemlig å unngå at smellene i det hele tatt oppstår.

– Vi må forsøke å få til et spill der man ikke behøver å risikere hjerneskade i hver kamp. Man må begynne å jobbe forebyggende med barn og unge. Man bør trener mindre på fysisk spill, og mer på teknisk spill, i vekstfasen, appellerer Henrik Zetterberg.