Aamodts utrolige comeback

Under OL i Torino hadde de fleste avskrevet Kjetil André Aamodt etter skadeproblemene til nordmannen. Da slo han tilbake.

Bjørnar Hjellen

Publisert 08.02.2010 13:44. Oppdatert 08.02.2010 14:46.

Skriv ut
Del/tips

OL i Torino ble helt spesielt for Kjetil André Aamodt.

Etter en utrolig seiersrekke på 90-tallet og begynnelsen på 2000-tallet var nordmannen nå blitt en gammel mann i idrettssammenheng. 34 år gammel skulle han stå overfor en av sine tøffeste og mest imponerende utfordringer i et OL.

Saken fortsetter under bildet

Kjetil André Aamodt med gullmedaljen.

Scanpix

Ble skadet

Aamodt falt og skadet seg like før verdenscupåpningen 2003/2004 og måtte kjempe for å komme tilbake.

I Torino i 2006 hadde han hatt en bra forsesong, med flere pallplasseringer i verdenscupen, men i utforrennet skadet han seg, og måtte stå over kombinasjonen.

Derfor var det ikke mange som trodde at veteranen ville greie å forsvare sin tittel i super-G, bare en uke seinere.

Så feil kan man ta.

Ned til bestetid

Aamodt hadde startnummer 25, og trosset alle odds med å kjøre ned til bestetid. Etter nordmannen stod det igjen fem sterke gullkandidater, deriblant Hermann Maier.

VIDEO: Se Aamodt ta gull i Torino her!

Men tiden til Aamodt viste seg å være sterk, for en etter en kjørte de ned til svakere tid enn nordmannen. Til slutt var det bare Maier som stod igjen på toppen. Spenningen steg mens østerrikeren kjempet mot Aamodts tid, men heller ikke han var rask nok.

Se bildene: Torino 2006

Avsluttet på topp

Han kom i mål 13 hundredeler for sent og dermed tok Kjetil André Aamodt sitt fjerde OL-gull - hans tredje gull i super-G.

Hermann Maier tok sølv mens Ambrosi Hoffman fra Sveits tok bronse.

En måned senere kjørte han inn til åttendeplass i super-G i Åre - hans aller siste opptreden i verdenscupen.

Fakta om Kjetil André Aamodt

Født 2. september 1971

Meritter:

OL gull super-G 1992, 2002 og 2006, kombinasjon 2002
OL-sølv utfor 1994, kombinasjon 1994
OL-bronse storslalåm 1992, super-G 1994
VM-gull slalåm 1993, storslalåm 1993, kombinasjon 1997, 1999 og 2001
VM-sølv super-G 1991, kombinasjon 1993, storslalåm 2001, utfor 2003
VM-bronse super-G 1996, utfor 1999, kombinasjon 2003
Seier i verdenscupen sammenlagt 1993/94, nummer to 1992/93, 1996/97, 1998/99, 1999/2000, 2001/02, 2002/03
21 enkeltseire i verdenscupen
22 NM-gull
Fearnleys olympiske ærespris 2006
Aftenpostens gullmedalje 2006
Sportsjournalistenes statuett 2006
Kåret til årets idrettsnavn, årets hederspris, utøvernes pris og året mannlige utøver på Idrettsgallaen 2006
2007 St. Hallvard-medaljen (Oslo-kommune)