Martine om utedo-sjokket: – Trodde jeg skulle dø

Tenk deg at du skal gå verdenscupløp i langrenn på hjemmebane, med nervene på høykant. Tenk deg at du er i ferd med å gjøre unna det rutinemessige toalettbesøket før start, for å kvitte deg med den berømmelige nerveskvetten (tissepause er dumt i langrenn, selv om Petter Northug har et NM-gull på femmil med innlagt toalettstopp).

Tenk deg at det det plutselig begynner å skvulpe under deg mens du sitter der – og at du i samme øyeblikk merker at ikke bare toalettringen du sitter på, men hele rommet du sitter i, er i bevegelse.

– Jeg trodde jeg skulle dø, sier Martine Ek Hagen – og ler.

Hun kan ikke annet enn le når hun tenker på det. Og det gikk ikke lang tid før dødsangst gikk over til krampelatter da det skjedde, heller.

For det skjedde, altså. Hypotesen du ble bedt om å se for deg ovenfor, skjedde faktisk med Martine Ek Hagen da hun skulle gå verdenscup på Lillehammer for snart et år siden.

Ufrivillig klovn

Du lurer muligens på hvorfor hun forteller om dette nå. Foranledningen er omtrent sånn:

NRK.no er i Val Senales for å lage en serie om de nye løperne på elitelandslagene i langrenn denne sesongen. En av dem er altså 23 år gamle Martine Ek Hagen fra Ytre Enebakk, som har fått ny status etter flere år på rekruttlandslag.

Vi har spurt om hvilken rolle hun har i laget. Og slik forløper den videre dialogen, omtrent ordrett:

– Min rolle? Nei, jeg håper jeg sprer litt glede, sier hun med et skikkelig gledesspredersmil.

– På hvilken måte gjør du det?

– Vi har det litt morsomt. Det har vi, svarer hun litt kryptisk.

– Er du en historieforteller?

– Ja-ja-ja, ler hun først.

Så kommer det egentlige svaret.

– Nei, jeg lager mange historier. Jeg er veldig klønete og gjør veldig mye morsomt uten å mene det, så det blir mye historier utav det.

– Ufrivillig klovn?

– Ja, det kan du si.

Se og hør Martine Ek Hagen i denne videoen – teksten fortsetter nedenfor.

Med buksa på knærne

– Kan du nevne noen eksempel?

Og det er her vi kommer til det allerede mye omtalte utedosjokket:

- Ehhhh ... Jaaaa ... Asssååå ..., innleder Martine.

Ting tyder på at hun er litt i tvil om hun skal si det hun er i ferd med å si. Så bestemmer hun seg åpenbart for å gjøre nettopp det.

– I verdenscupen på Lillehammer ble jeg heist opp i en flyttbar do. Trucken som flytter på disse doene kom, og der satt jeg. Så det ble litt latter ut av det, sier hun – og ler enda mer.

– Hva tenkte du da?

– Hva jeg tenkte da, ha-ha-ha? Da trodde jeg at jeg skulle dø! Men det endte med at jeg hang ut av døra med latterkrampe og buksa nedpå knærne. Da jeg kom inn til de andre i smørebua, tok det litt tid før latteren la seg!

– Vurderte du å ikke fortelle det?

– Nei, de så jo det, jeg knakk jo sammen. Jeg tar meg ikke selv så høytidelig, jeg synes sånt er veldig morsomt selv.

I godt selskap

Martine Ek Hagen lever altså godt med rollen som ufrivillig klovn. Dessuten føler hun at hun er i godt selskap.

– Vi er jo flere på laget som er ganske distré, jeg vil jo dra inn Heidi i den klubben der, sier hun.

Heidi er Martine Ek Hagens tremenning, Heidi Weng. Weng, som allerede er etablert i den ypperste verdenseliten, er også kjent for å lage noen historier. Som for eksempel da hun gikk med skidressen bak fram i et NM-renn sist vinter, også det på Lillehammer.

– Ja-ha-ha-ha-ha, ler Martine når vi nevner episoden.

– Det kunne vært meg!

Mye latter så langt. Men selv om det er mye humor blant jentene på elitelaget i langrenn, er det ingen spøk for en fortsatt ung løper å plutselig være på lag med verdens aller beste langrennsløpere.

– Det er utrolig inspirerende, men det er klart at det er tøft. Jeg kan jo kjenne på det. Det er dager der jeg tenker at «hvorfor i alle dager driver jeg med dette», erkjenner hun.

Les videre under bildet.

Må ta hva man får

– Jeg kan ha min beste intervalløkt noen gang, og så ser jeg ikke engang Marit Bjørgen og Therese Johaug! Andre dager tenker jeg «jøss, nå er jeg der». Man må ta det man får, hver minste lille ting – et hurtighetsdrag som går bra, en styrkeøvelse eller et eller annet. Man må bare ta det med seg.

– Kan man bli demotivert av å se hvor langt det er opp til de aller beste?

– Det er det man må jobbe med. Man må tenke at Marit har vært her i Val Senales i 15 år, mens jeg bare har vært her to ganger. Jeg må prøve å ikke grave meg ned over at hun går litt fortere enn meg oppe på breen eller at hun har litt bedre laktat på intervallene.

Til å være 23 år, har Martine Ek Hagen oppnådd mye som skiløper. Problemet er bare at tre individuelle gullmedaljer fra U23-VM blekner litt i en idrett der norske jenter, hvorav flere på hennes alder, dominerer fullstendig på seniornivå.

Martine har også kjent smaken av seniorsuksess. I november 2012 var hun med og vant en verdenscupstafett for Norge i Gällivare. Samme helg oppnådde hun sin beste individuelle plassering, med en åttendeplass på 10 km fri.

Sterkere av motgang

Mellom suksessen i Gällivare i 2012 og den sterke 14.-plassen sammenlagt under verdenscupfinalen i Falun sist vinter, har det også vært mye motgang.

– Man kan alltids komme med mange unnskyldninger, og det har jo vært mye skader og sykdom. Men det har egentlig bare trigget meg enda mer.

– Når man er ung og lovende og har nådd et nivå – og så faller man litt ned fra det nivået og må jobbe seg opp igjen – hvordan oppleves det?

– For meg er det når du får litt motgang du får kjent på hvorfor du driver med dette, og skjønner hvor gøy det er når det går bra. Og det at jeg har slitt litt med sykdom, gjør at man har enda mer lyst til å komme tilbake.

Nå er Martine Ek Hagen i ferd med å legge bak seg den beste sesongoppkjøringa på mange år. Det er berettiget grunn til å håpe og tro at hun har tatt det neste steget, eller i hvert fall er tilbake på det nivået hun var på i 2012.

Drømmen

– Hva skal vi vente av deg i vinter?

– Ja, hva skal man vente av meg? Jeg har jo mine mål, og mål om forbedre meg for hver sesong. Jeg har lyst til å være med og kjempe i verdenscup, og stabilisere meg der.

– Hva er drømmescenariet for sesongen som begynner om tre uker?

– Drømmescenario er at det skal være min hittil beste sesong, at jeg kan få en god åpning på Beitostølen og at det bare stiger derfra.

Aller helst skal stigningen naturligvis føre henne til VM i Falun.

– Jeg har veldig lyst til å gjøre det bra i VM, særlig på 10 km fri ...

Ett konkurransefortrinn kan i hvert fall ingen ta fra henne: Skulle en ivrig truckfører finne det for godt å flytte rundt på utøvernes utedoer rett før start, er det ingen som har mer erfaring med å håndtere situasjonen enn Martine Ek Hagen.