Magnus Carlsen vant storturnering i fischersjakk i Tyskland
Magnus Carlsen utnyttet en åpningsblemme av Fabiano Caruana og avgjorde finalen i fischersjakkturneringen i Wangels med seier i avgjørende parti.
Det skjedde på en dag der en opplagt nordmann fikk drahjelp av motstanderen i åpningen og skaffet seg et tidlig forsprang. Allerede i første trekk gikk det galt for Caruana, som endte i en stilling der han sto klønete til med den ene hesten sin.
Dermed viste sjakkcomputeren på VGs sending allerede da en seierssjanse på 42 prosent for Carlsen – mot 5 prosent for amerikaneren.
Pengerekord for Carlsen – to sjakkspillere tjente mer enn ham i 2023
Magnus Carlsen er førstemann i sjakkhistorien til å ha spilt inn over 10 millioner dollar, men han toppet ikke fjorårets premiestatistikk.
Det viser en oversikt nettstedet Chess.com har regnet seg fram til. Kun premiepenger fra store turneringer er tatt med.
Andre inntektskilder fra livet som profesjonell sjakkspiller er holdt utenfor. I Carlsens tilfelle dreier det seg om blant annet betydelige sponsorbeløp.
I 2023 ble han første spiller som har tjent mer enn 100 millioner kroner i prispenger i løpet av karrieren.
På veien håvet han inn drøyt 705.000 dollar på fjorårets spill i 15 turneringer. Det tilsvarer 7,27 millioner kroner. Carlsen vant flere konkurranser i Champions Chess Tour, og i romjulen ble han nok en gang verdensmester i hurtig- og lynsjakk.
Likevel var han langt unna å ha 2023s høyeste premieutbetaling. Den gikk til Ding Liren, som i april slo Jan Nepomnjasjtsjij i VM-duellen i klassisk sjakk. Kineseren tjente 12,66 millioner kroner på å delta i kun to turneringer.
Like bak ham fulgte Nepomnjasjtsjij. Russeren mottok nesten samme sum fra spill i 13 konkurranser på toppnivå.
Ju Wenjun spilte seg i fjor til mest premiepenger på kvinnesiden. Den kinesiske verdensmesteren fikk 3,65 millioner kroner. (NTB)
Carlsen slo ung tysker i Nederland – måtte slite lenge
Magnus Carlsen vant over Vincent Keymer med svarte brikker og tok dermed sin første seier i den internasjonale sjakkturneringen i nederlandske Wijk aan Zee.
Carlsen kunne juble for seier etter 65 trekk og nesten seks timer ved brettet. 18 år gamle Keymer greide aldri å sette den norske verdensmesteren på de altfor store prøvene. Etter hvert fikk Carlsen en fordel han ikke ga fra seg.
– Jeg er veldig glad for å få en tidlig seier. Det trenger ikke å bety at turneringen går den ene eller andre veien, men det er psykologisk viktig med seier tidlig, sa Carlsen til TV 2.
Han åpnet med remis mot amerikanske Levon Aronian lørdag.
Etter en jevn åpning mot Keymer fikk Carlsen en liten fordel etter 17 trekk. Det utviklet seg til å bli en stor fordel da Keymer ikke gjorde de riktige mottrekkene.
Etter hvert som partiet utviklet seg ble Carlsens fordel større. Det så ut som en klart vinnende stilling, men Keymer nektet å gi seg, og partiet varte et par timer til før det var over.
Carlsen har vunnet turneringen i Wijk aan Zee åtte ganger, flere enn noen annen. Han er også tittelforsvarer etter fjorårets triumf.
I desember tok Carlsen verdensmestertittelen både i hurtig- og lynsjakk. Turneringen i Nederland blir spilt i klassisk sjakk og har høy status blant sjakkeliten.
Gruppene i VM i fischersjakk ble trukket under åpningsseremonien mandag kveld. Magnus Carlsen havnet i gruppe med Hikaru Nakamura, Vladimir Fedosejev og Matthias Blübaum. Carlsen åpner med hvite brikker mot Fedosejev tirsdag. Det spilles to kamper à to partier hver dag.
I den angre gruppen havnet Wesley So, Jan Nepomnjasjtsjij, Nodirbek Abdusattorov og Hjörvar Steinn Gretarsson.
VM i fischersjakk starter tirsdag klokken 17.00 og sendes på NRK.
Hans Niemann slår tilbake mot Magnus Carlsen, og tar den norske verdenseneren til retten. Der ber han om minst 100 millioner dollar. Søksmålet kommer etter at Carlsen kom med anklager om juks mot Niemann.
– Søksmålet snakker for seg selv, skriver amerikaneren på Twitter.
Det er Magnus Carlsen, Hikaru Nakamura, Danny Rensch, Carlsen sitt selskap Play Magnus Group og nettstedet Chess.com som er blitt saksøkt.
Store endringer på kombinertlandslaget: Fra 13 til seks utøvere
I vinter var det ni menn og fire kvinner på kombinertlandslaget. Til neste sesong slås de to lagene sammen til ett, samtidig som det kuttes drastisk.
– Vi ønsker å spisse satsingen enda mer mot et VM på hjemmebane neste år og optimalisere satsingen mot de aller, aller beste, sier sportssjef Ivar Stuan til NRK.
De seks utøverne som blir en del av Elite A-landslaget er: Jørgen Graabak, Ida Marie Hagen, Gyda Westvold Hansen, Mari Leinan Lund, Jens Lurås Oftebro og Jarl Magnus Riiber.
Samtidig har ledelsen opprettet et B-landslag. Der er det én kvinne og syv menn. Blant dem flere som har medaljer og gull fra VM og OL.
B-laget består av: Marte Leinan Lund, Espen Andersen, Espen Bjørnstad, Kasper Moen Flatla, Einar Lurås Oftebro, Aleksander Skoglund, Andreas Skoglund og Simen Tiller.
– Vi legger også til rette for de nest beste, men de vil trene mye mer lokalt med sine regionale team, sier sportssjef Stuan om utøverne på Elite B-laget.
Ifølge Stuan handler kuttet i antall på A-laget først og fremst om optimalisering, men også noe økonomi.
VG: VM endte med millionunderskudd for Norges Håndballforbund
Den norske delen av VM i håndball gikk over én million kroner i underskudd. Medarrangørene Danmark og Sverige fikk bedre økonomiske resultater.
Norges håndballpresident Kåre Geir Lio opplyser om underskuddet til VG. Håndballmesterskapet for kvinner ble avholdt i november og desember 2023.
Ifølge Lio fikk Danmark et overskudd på seks millioner kroner, mens svenskene gikk omtrent i null. Det økonomiske tapet skal likevel ikke være en sperre for mesterskap i Norge i framtiden.
– Vi må være modige og tørre, sier Lio til avisen.
Norge arrangerte totalt 23 VM-kamper i gruppespillet, hovedrunden og kvartfinaler. Det var totalt 36.870 tilskuere på kampene til de norske håndballjentene. Mesterskapet endte med VM-sølv for Norge.
Neste år er Norge vertskap sammen med Danmark og Kroatia når håndball-VM for menn arrangeres. (NTB)
Norsk Toppfotballs (NTF) mål om at landets fotballklubber samlet skal selge spillere for mer enn én milliard kroner årlig innen 2028 er nesten nådd allerede.
Det viser en fersk rapport fra Europatoppen.
I 2023 solgte norske klubber spillere for hele 959 millioner kroner. Det var en markant økning fra 355 millioner i 2022.
– Det er fantastiske tall, og det viser at spillere i norske klubber er attraktive på det internasjonale markedet. Samtidig er det en risiko for at ligaen blir svekket dersom man ikke klarer å fylle på med egenutviklede spillere eller bommer på spillerkjøp, sier NTFs sportssjef Erik Hoftun.
I fjor solgte Molde alene spillere for nær en kvart milliard kroner, mens også Bodø/Glimt (149 millioner) og Rosenborg (105 millioner) passerte et tresifret antall millioner. (NTB)
