Svenskene oppfant stafett i langrenn før 1910 etter inspirasjon fra friidrett. Norske skiløpere så stafett i Sverige og Tyskland, og likte det.
Men enkelte ledere i Norges Skiforbund var i mot stafett i mesterskap - det kom jo fra Sverige.
Nordmenn mislikte at den tidligere sjefen i unionen tuklet med vår kjære nasjonalsport.
Noe forbannet tull
I 1924 foreslo BUL stafett for klubblag i Hovedlandsrennet (NM). Sjefene i Norges Skiforbund vraket forslaget med begrunnelse om at "denne konkurranseformen strider mot Forbundets prinsipper."
Noe som var populært i langrenn i Sverige var uegnet i Norge.
Vi skulle ikke kopiere svenskene og heller ikke bøye av for et tullepåfunn fra Sverige.
Nokså fint likevel
Lag fra grensetraktene i Hedmark plasserte seg bra i svenske stafetter i åra omkring 1920. Den første kjente norske stafetten ble arrangert av Grenland Skikrets i 1924.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Sju lag med fem løpere gikk til sammen seksti kilometer med etapper av ulik lengde.
AIF-Arbeidernes Idrettsforbund, var en forkjemper for stafett i langrenn fra 1920-åra.
Det passet AIFs sosialistiske grunnsyn om å konkurrere sammen og drive lagidrett også i en individuell gren.
Et tøystykke eller en pinne
Det tok noen år før skistafett fant sin egenart. I begynnelsen gikk løperne ulik distanse, for eksempel åtte, ti eller tolv kilometer. Veksling foregikk på forskjellige steder og utenom startområdet.
Men uansett måtte alle løpere frakte den såkalte stafetten videre - ofte et tøystykke, som ble gitt til nestemann og puttet i lomma i all hast. Enkelte brukte også en pinne til å henge rundt halsen.
Det ble fort plunder når flere lag kom samtidig inn til veksling og ga tøystykker eller pinner videre uten å tape tid.
Stafett i VM
Stafett ble gått i FIS-renn (VM) første gang i 1933.
Norge sto over mesterskapet, dels fordi økonomien var skral i Skiforbundet og også fordi det var lite snø i folkerike strøk i Norge den vinteren.
Sverige vant i 1933
Artikkelen fortsetter under bildet.
Gebiss til glede og besvær
De var også konkurrenter da den svenske journalisten Torstein Tegnér hisset seg opp over nordmennene etter en stafett i 1930-åra.
I denne bestemte stafetten hadde alle de norske løperne gebiss. Før start tok samtlige norske løpere ut gebisset og ga det til leder Nicolai Ramm Østgaard.
Da første løper kom tilbake og ba om gebisset tok Østgaard det ut av lomma. Skiløperen tok det i kjeften og gomlet på størrelsen med kjeften, og spyttet det ut. Det var feil tenner - løperne kjente dem igjen på smaken og fargen fra snusen. Ramm Østgaard gravde djupere i lomma og fant et annet tannsett.
Norge vant stafetten og antente Torstein Tegnérs sinne. Det var urettferdig å gå uten tenner, nordmennene skulle "diskvalifiseras för dom andas mycket lettare när dom springer uten tänder."
Nordmennene pustet lettere uten gebiss, derfor burde de diskvalifiseres. De svenske protestene nyttet ikke. Norge var best, selv om tannhelsen var dårligere enn svenskenes.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Løypekutt og annet juks
Stafett tilspisset rivaliseringa mellom Norge, Sverige og Finland. Seier i stafetten i FIS-rennet eller OL telte mye.
Det irriterte mange nordmenn da en finne utenom konkurranse i OL i 1936 sinket Norges ankermann Bjarne Iversen.
Han gikk foran og hindret nordmannen i å komme forbi i det enslige sporet - mente nordmennene. Tjuvknep var en del av hverdagen i stafett, enten løperne tok snarveier eller distraherte konkurrenter.
Norge vinner FIS-stafetten
Norges første triumf i FIS-rennet kom i Chamonix i 1937.
Startmann Annar Ryen var urolig på forhånd. Han hadde tannpine, for på laget i 1937 hadde løperne sine egne tenner.
Ryen klarte seg likevel bra og lå på tredjeplass, bak Sverige og Italia. Norge tok inn på teten og Lars Bergendahl sikret seier på sisteetappen.
Fra 1937 gikk det hele 29 år før Norge fikk et nytt VM-gull i stafett, i Oslo i 1966. Norges første seier i stafett i OL, både for menn og kvinner, kom i Grenoble i 1968.
Stafett i NM
I NM (Hovedlandsennet het det fra 1938) begynte man med stafett for kretslag fra 1940.
Nord-Østerdal skikrets var første vinner. Leik fra Sør-Trøndelag vant i 1954 da man innførte stafett for klubblag.
Siden økte antall lag i NM-stafetten og lokale stafetter oppsto rundt om i landet.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Mange tjuvknep
Det fantes eksperter på stafett. Førsteetappen var ekstra krevende, også på grunn av store felt.
I NM var tjuvstart vanlig - én eller to bare stakk ut og så dundret hele feltet avgårde, ofte flere minutter på forhånd. Tjuvstartere ønsket å ligge først i frykt for å havne i bakevja.
Knepet om å ligge først opp fiskebeinsbakker og bråstoppe på toppen, så det forplantet seg bakover og sinket hele feltet - mens han som lå først rykket hardt.
Også han som la klister oppå baksiene før førsteetappen, på en dag med tørr nysnø, visste hva han gjorde. Han var dritlei av at konkurrenter trippet på bakskiene og hindret en god rytme.
Flere av konkurrentene lusket for tett på teten og fikk små klumper med klister i glisona, og katastrofal ising.
Stafett var lenge eneste distanse i tradisjonell langrenn med fellesstart. Det ga en ekstra dimensjon til øvelsen, i tillegg til spenningen med tre eller fire utøvere og variabel form.